1 Kongebok 22:31
Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
Now the king of Aram had commanded the thirty-two chariot commanders, 'Do not fight with anyone, whether small or great, except the king of Israel alone.'
Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
But the king of Syria commanded his thirty and two captains that had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
But the king of Syria commanded his thirty-two captains who had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, but only with the king of Israel.
But the king of Syria commanded his thirty and two captains that had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
But the kynge of Siria commaunded the rulers of his charettes (of whom there were two and thirtie) and saide: Ye shal fight nether agaynst small ner greate, but onely agaynst the kynge of Israel.
And the King of Aram commaunded his two and thirtie captaines ouer his charets, saying, Fight neither with small, nor great, saue onely against the King of Israel.
But the king of Syria commaunded the thirtie and two captaynes that had rule ouer his charettes, saying: Fight neither with small nor great, saue onely against the king of Israel.
But the king of Syria commanded his thirty and two captains that had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty-two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
And the king of Aram commanded the heads of the charioteers whom he hath -- thirty and two -- saying, `Ye do not fight with small or with great, but with the king of Israel by himself.'
Now the king of Syria had commanded the thirty and two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty and two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Aram had given orders to the thirty-two captains of his war-carriages, saying, Make no attack on small or great, but only on the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty-two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, except only with the king of Israel.
Now the king of Syria had ordered his thirty-two chariot commanders,“Do not fight common soldiers or high-ranking officers; fight only the king of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
33Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
34Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
35Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.
2Han sendte bud til Akab, Israels konge, der i byen.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
22Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
23Syrernes tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene. Det er derfor de er sterkere enn oss. La oss slåss mot dem på flat mark; da vil vi vinne over dem.»
24Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett kommandanter i stedet.
25Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
8Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg, så du ikke drar gjennom dette stedet, for syrerne har slått leir der.
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
4Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
28Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, og muren falt på 27 000 av dem. Benhadad flyktet til byen, fra rom til rom.
31Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
16Da arameerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sofak, hærføreren til Hadadezer, foran dem.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot arameerne og begynte å kjempe mot dem.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte 7000 vognkjempere og 40 000 fotfolk. Han drepte også Sofak, hærføreren.
27Israels barn ble inspisert og fikk forsyninger, så dro de ut og slo leir mot dem. Israels barn så ut som to små geiteflokker, mens syrerne fylte landet.
28Da kom en gudsmann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av fjellene, men ikke dalenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
18Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
3For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
15Herren sa til ham: Gå tilbake via ørkenen til Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
5Da han kom dit, satt hærens ledere der, og han sa: Jeg har et budskap til deg, kommandant. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han sa: Til deg, kommandant.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen ryttere, og han slo også Sobak, deres hærfører, i hjel.