16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
17Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
18Rytteren red ut mot ham og sa: Kongen spør: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg. Vakten meldte: Budbringeren nådde dem, men kommer ikke tilbake.
19Joram sendte en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg.
20Vakten meldte: Han kom til dem, men kommer ikke tilbake, og det kjører som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en galning.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
22Da Joram så Jehu, spurte han: Jehu, kommer du med fred? Han svarte: Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels hor og hennes trolldom er så stor?
23Joram snudde vognene sine og flyktet og ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!
24Jehu grep buen sin, spente den med full styrke og skjøt Joram mellom skuldrene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han segnet i vognen sin.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham: