2 Krønikebok 18:32

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:33 : 33 Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.

    31Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.

    32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.

    33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.

    34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.

    35Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.

    30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.

    31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • 33Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.

    34Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.

  • 1Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.

  • 73%

    15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli leget i Jisreel etter sårene syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria. Jehu sa: Hvis det er deres vilje, la ingen slippe unna fra byen for å gå og melde dette i Jisreel.

    16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.

    17Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?

    18Rytteren red ut mot ham og sa: Kongen spør: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg. Vakten meldte: Budbringeren nådde dem, men kommer ikke tilbake.

    19Joram sendte en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg.

    20Vakten meldte: Han kom til dem, men kommer ikke tilbake, og det kjører som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en galning.

    21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.

  • 16Da sa Mika: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: De har ingen leder, la dem dra hjem i fred hver til sitt hus.

    17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.

  • 15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 72%

    17Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.

    18Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 14Da Juda snudde seg, var krig både foran og bak dem, og de ropte til Herren mens prestene blåste i trompetene.

  • 6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.

  • 14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.

  • 10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.

  • 71%

    19Da de unge krigerne under lederne rykket ut av byen, fulgte hele hæren etter.

    20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.

    21Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.

  • 29Kong Joram dro tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Ahasja, Jorams sønn, konge av Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Akab, i Jisreel fordi han var syk.

  • 4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.

  • 10Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!

  • 11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?

  • 16Da arameerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sofak, hærføreren til Hadadezer, foran dem.

  • 41Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.

  • 12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 5Sendebudene vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'

  • 19Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.

  • 2Men i det tredje året dro Josafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

  • 15Så vendte kongen tilbake, og da han nådde Jordan, hadde Juda kommet til Gilgal for å møte ham og følge ham over Jordan.

  • 23Joram snudde vognene sine og flyktet og ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!

  • 33Mennene tok det som et godt tegn, skyndte seg og sa: «Din bror Benhadad!» Da sa han: «Gå og hent ham.» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.