2 Krønikebok 13:14

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da Juda snudde seg, var krig både foran og bak dem, og de ropte til Herren mens prestene blåste i trompetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 91:5 : 5 Du skal ikke frykte for nattens redsler eller pilene som flyr om dagen,
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
  • Jos 8:20 : 20 Mennene fra Ai så seg tilbake, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. Det var ingen vei ut for å flykte, verken hit eller dit. De som flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
  • Dom 20:33-43 : 33 Alle Israels menn gjorde seg klare og stilte seg opp i Baal-Tamar, og bakholdet mot Gibea tok posisjoner fra hula ved Geba. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom i kamp mot Gibea, og kampen ble tøff, men de visste ikke at ulykken var over dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn felte den dagen 25 100 av Benjamins menn, alle sverdstridende. 36 Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea. 37 Bakholdet stormet inn i Gibea, og bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverd. 38 Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet, å la mye røk stige opp fra byen. 39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen. 40 Da begynte en røkstøtte å stige opp fra byen, og Benjamin så seg rundt og så hele byen gå opp i flammer mot himmelen. 41 Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem. 42 De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg. 43 De omringet Benjamin, forfulgte dem, trampet dem ned til motsatt side av Gibea, mot soloppgangen.
  • 2 Sam 10:8-9 : 8 Ammonittene gikk da ut og stilte seg opp til strid ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, stod alene på marken. 9 Da Joab så at slaget var i fronten og bak ham, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket satte han under sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne! 13 Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har signaltrompeter som skal blåse mot dere. Israels barn, ikke kjemp mot Herren, deres fedres Gud, for da vil det ikke lykkes dere.

    13Men Jeroboam lot et bakhold gå bak dem, slik at de fikk en styrke foran Juda og bak dem.

  • 15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.

    16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hender.

  • 18På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.

  • 13De syv prestene som bar de syv trompetene av værhorn foran Herrens ark, gikk stadig fram og blåste i trompetene; de væpnede soldatene gikk foran dem, og den bakerste gruppen fulgte Herrens ark mens de blåste i trompetene.

  • 31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

    32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.

  • Jos 6:8-9
    2 vers
    74%

    8Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv trompetene av værhorn fram foran Herren og blåste i trompetene mens Herrens paktsark fulgte etter dem.

    9De væpnede soldatene gikk foran prestene som blåste i trompetene, og den bakerste gruppen fulgte arken mens de blåste i trompetene.

  • 14De sverget eden til Herren med høy røst, med jubelskrik, med trompeter og med lurer.

  • 12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 22Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.

  • 18Når jeg og alle som er med meg blåser i trompetene, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'Herrens og Gideons sverd!'

  • 9Når dere drar i krig mot en fiende som plager dere, skal dere blåse kraftig i basunene, så dere huskes for Herren deres Guds ansikt og frelses fra fiendene deres.

  • 72%

    32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.

    33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved stigningen til Sis. Dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom inn i Jerusalem med harper, sitarer og trompeter til Herrens hus.

  • 14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.

  • 16Joab blåste i hornet, og troppene sluttet å forfølge Israel, for Joab hadde stanset dem.

  • 20Folket ropte, prestene blåste i trompetene, og da folket hørte trompetene, ropte de med et stort rop. Murene falt sammen, og folket rykket fram inn i byen hver rett foran seg, og de inntok byen.

  • 20Når dere hører trompetens lyd, saml dere hos oss der. Vår Gud vil kjempe for oss.

  • 22Da de 300 trompetene ble blåst, lot Herren kampmannens sverd vende seg mot sin egen kamerat over hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sitta mot Serera, til utkanten av Abel-Mehola nær Tabbath.

  • 24Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna.

  • 13Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.

  • 4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.

  • 4Abia sto frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjelland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 42De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.

  • 22Da ble Juda slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.

  • 14Herren skal åpenbare seg over dem, og hans pil skal fare ut som lynet. Herren Gud skal blåse i trompeten og dra fram som en storm fra sør.

  • 13Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 9Etterpå gikk Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør, og i lavlandet.

  • 18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.

  • 14Selv du, Juda, skal kjempe mot Jerusalem, og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal samles, gull, sølv og klær i stor mengde.

  • 27Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjell; og Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, og han ledet an.

  • 20De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd og ropte: 'Herrens og Gideons sverd!'

  • 2Herren svarte: Juda skal dra opp først. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 28Så blåste Joab i hornet, og alle hans menn stanset, de forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.

  • 5Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.