1 Kongebok 20:5
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
But the messengers came back and said, 'This is what Ben-Hadad says: I sent to demand your silver, gold, wives, and children. You must give them to me.'
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
And the messengers came again, and said, Thus speaks Benhadad, saying, Although I have sent to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messaungers came agayne, & sayde: Thus sayeth Benadab: For so moch as I haue sent vnto the, sayenge: Thy syluer & thy golde, thy wyues & thy childre
And when the messengers came againe, they said, Thus commandeth Ben-hadad, & saith, When I shal send vnto thee, and command, thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy women, and thy children,
And when the messengers came againe, they sayd, thus sayth Benhadad: Forasmuch as I haue sent vnto thee, saying, Thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy wyues, and thy children:
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
The messengers came again, and said, Thus speaks Ben Hadad, saying, I sent indeed to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Then the representatives came back again, and said, These are the words of Ben-hadad: I sent to you saying, Give up to me your silver and your gold, your wives and your children;
The messengers came again, and said, "Ben Hadad says, 'I sent indeed to you, saying, "You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
The messengers came again and said,“This is what Ben Hadad says,‘I sent this message to you,“You must give me your silver, gold, wives, and sons.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.
2Han sendte bud til Akab, Israels konge, der i byen.
3Budskapet var: «Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull er mitt, likeså dine vakre koner og dine barn.»
4Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
6vil jeg i morgen sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og ta med seg alt som er av verdi.»
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke adlyd og ikke gi etter.»
9Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.
10Benhadad sendte dem da tilbake med beskjed: «Må gudene straffe meg om støvet fra Samaria er nok til å fylle hendene på alle som følger meg.»
11Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
12Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, og muren falt på 27 000 av dem. Benhadad flyktet til byen, fra rom til rom.
31Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
32De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok det som et godt tegn, skyndte seg og sa: «Din bror Benhadad!» Da sa han: «Gå og hent ham.» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Benhadad sa til ham: «Jeg vil gi deg tilbake byene min far tok fra din far, og du skal få opprette kvartaler i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «Med denne avtalen lar jeg deg gå.» Så laget han en avtale med ham og lot ham gå.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i Herrens hus og kongens hus, og overleverte det til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Benhadad, Tabrimons sønn, Hesjons sønn, kongen i Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
19Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg en gave av sølv og gull; bryt din pakt med Baesa, Israels konge, så han kan trekke seg tilbake fra meg.
20Benhadad adlød kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og angrep Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret med hele Naftalis land.
16De rykket ut ved middagstid, mens Benhadad og de med ham, som var tretti-to konger, drakk seg fulle i leirene.
17De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de kommer for fred eller for krig, ta dem levende.»
19Da de unge krigerne under lederne rykket ut av byen, fulgte hele hæren etter.
20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens palass, og sendte det til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
3Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg sender deg sølv og gull, bryt din pakt med Baesa, Israels konge, så han trekker seg tilbake fra meg.
4Benhadad adlød kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer, og de erobret Ijon, Dan, Abel-Maim, og alle forsyningsbyene i Naftali.
4Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5Da sa kongen av Syria: "Dra av sted nå, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro Naaman av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
22Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
23Syrernes tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene. Det er derfor de er sterkere enn oss. La oss slåss mot dem på flat mark; da vil vi vinne over dem.»
24Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett kommandanter i stedet.
25Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
26Da året var omme, inspiserte Benhadad syrerne og marsjerte opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Hasael tok med seg en gave og mye godt fra Damaskus, båret av førti kameler. Han kom til Elisa og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?
39Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
23Da forberedte han et stort måltid for dem, og etter at de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Syrerne kom ikke mer inn i Israels land.
24Men senere samlet Benhadad, kongen av Syria, hele sin hær og dro opp for å beleire Samaria.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
15Esekias ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
7Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
5Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
7David tok gullskjoldene som hadde tilhørt Hadad-Esers tjenere og brakte dem til Jerusalem.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
15Da de fulgte etter dem helt til Jordan, lå hele veien full av klær og utstyr arameerne hadde kastet fra seg i hast. Sendebudene vendte tilbake og fortalte kongen det.