1 Kongebok 21:5
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: 'Hva er det som feiler deg, siden du er så nedslått og ikke vil spise?'
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
His wife Jezebel came to him and asked, 'Why are you so upset that you won’t eat?'
Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
Men hans kone, Jesabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedslått at du ikke vil spise?
Then Iesabel his wyfe came in to him and sayde vnto him: What is ye matter, that thy sprete is so cobred, and that thou eatest no bred?
Then Iezebel his wife came to him & said vnto him, Why is thy spirit so sad that thou eatest no bread?
But Iezabel his wyfe came to him, and sayde vnto him: Why is thy spirite so wayward that thou eatest no bread?
¶ But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
And Jezebel his wife cometh in unto him, and speaketh unto him, `What `is' this? -- thy spirit sulky, and thou art not eating bread!'
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel, his wife, came to him and said, Why is your spirit so bitter that you have no desire for food?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, "Why is your spirit so sad, that you eat no bread?"
Then his wife Jezebel came in and said to him,“Why do you have a bitter attitude and refuse to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte: «Jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa: 'Gi meg vingården din for penger, eller hvis du foretrekker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'»
7Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
9I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård like ved palasset til kong Akab av Samaria.
2Akab sa til Naboth: «Gi meg vingården din, så den kan bli en urtehage for meg, siden den ligger så nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg det den er verdt.»
3Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
4Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
14Deretter sendte de bud til Jesabel: «Naboth er steinet og død.»
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Reis deg og ta vingården som Naboth fra Jisreel nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»
20Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Elia svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv for å gjøre det onde i Herrens øyne.»
23Og om Jesabel har Herren også sagt: 'Hundene skal fortære Jesabel innenfor Jisreels mur.'»
24Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.»
25Det fantes ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, fordi hans hustru Jesabel lokket ham.
31Det var ikke nok for ham å følge Jeroboams, sønn av Nebats, synder, for han tok Jesabel til hustru, datteren til Etbaal, kongen av sidonierne; han begynte å dyrke Baal og tilbe ham.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
12Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
13Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
36De kom tilbake og rapporterte det til ham, og han sa: Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, som sa: Hundene skal spise Jesabels kjøtt på jorden i Jisreel.
22Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
10Hundene skal ete Jesabel på jorda i Jisreel, og ingen skal begrave henne. Han åpnet døren og flyktet.
11Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
21Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
5Men Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Dette og det skal du si til henne. Når hun kommer, vil hun late som hun er en fremmed.
6Da Ahia hørte lyden av hennes fottrinn som kom inn gjennom døren, sa han: Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en fremmed? For jeg har blitt sendt til deg med et hardt budskap.
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
30Da Jehu kom til Jisreel, hadde Jesabel hørt om det. Hun sminket øynene, smykket håret og så ut gjennom vinduet.
23Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
17Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
2Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
3Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
4Mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann.
11De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
17De eldste i hans hus reiste seg for å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.