1 Kongebok 21:7
Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
Jesabel, hans kone, sa til ham: "Er du ikke konge over Israel? Reis deg, spis og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots vinmark i Jisre'el."
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jezebel sa til ham: «Styrer du Israels rike nå? Reis deg, spis noe brød og la ditt hjerte bli oppmuntret; jeg skal sørge for Naboths vinmark.»
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
Jezebel, his wife, said to him, 'Is this how you act as king over Israel? Get up, eat, and cheer up. I’ll get you the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
And Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
Then sayde Iesabel his wyfe vnto him: What kingdome were in Israel, yf thou diddest it? Stonde vp, and eate bred, I wyl get the the vynyarde of Naboth the Iesraelite.
Then Iezebel his wife sayde vnto him, Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, eate bread, & be of good cheere, I will giue thee the vineyard of Naboth the Izreelite.
And Iezabel his wyfe sayde vnto him: Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, and eate bread, and set thyne heart at rest: I wil geue thee ye vineyarde of Naboth the Iezraelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, [and] eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife saith unto him, `Thou now dost execute rule over Israel! rise, eat bread, and let thy heart be glad, -- I do give to thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Then Jezebel, his wife, said, Are you now the ruler of Israel? Get up, take food, and let your heart be glad; I will give you the vine-garden of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, "Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry. I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite."
His wife Jezebel said to him,“You are the king of Israel! Get up, eat some food, and have a good time. I will get the vineyard of Naboth the Jezreelite for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård like ved palasset til kong Akab av Samaria.
2Akab sa til Naboth: «Gi meg vingården din, så den kan bli en urtehage for meg, siden den ligger så nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg det den er verdt.»
3Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
4Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
6Han svarte: «Jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa: 'Gi meg vingården din for penger, eller hvis du foretrekker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'»
14Deretter sendte de bud til Jesabel: «Naboth er steinet og død.»
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Reis deg og ta vingården som Naboth fra Jisreel nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»
20Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Elia svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv for å gjøre det onde i Herrens øyne.»
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
9I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
22«Jeg vil gjøre ditt hus som Jeroboams, Nebats sønns hus, og som Baesas, Ahias sønns hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Og om Jesabel har Herren også sagt: 'Hundene skal fortære Jesabel innenfor Jisreels mur.'»
24Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.»
25Det fantes ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, fordi hans hustru Jesabel lokket ham.
31Det var ikke nok for ham å følge Jeroboams, sønn av Nebats, synder, for han tok Jesabel til hustru, datteren til Etbaal, kongen av sidonierne; han begynte å dyrke Baal og tilbe ham.
11De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
12De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
7Du skal slå ned Ahabs hus, din herres hus, for jeg vil hevne mine tjenere, profetenes blod, og alle Herrens tjeneres blod som Jesabel har utøst.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
26Så sant jeg i går så Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, jeg vil gjengjelde det på dette jordstykket, sier Herren. Så kast ham der nå etter Herrens ord.
36De kom tilbake og rapporterte det til ham, og han sa: Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, som sa: Hundene skal spise Jesabels kjøtt på jorden i Jisreel.
37Jesabels kropp skal bli til gjødsel på marken i Jisreel, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus, og med Baesas, Ahijas sønns hus.
10Hundene skal ete Jesabel på jorda i Jisreel, og ingen skal begrave henne. Han åpnet døren og flyktet.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
22Da Joram så Jehu, spurte han: Jehu, kommer du med fred? Han svarte: Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels hor og hennes trolldom er så stor?
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
29«Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager, men i hans sønners dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»
30Da Jehu kom til Jisreel, hadde Jesabel hørt om det. Hun sminket øynene, smykket håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom til porten, sa hun: Kommer du med fred, Simri, du som myrdet din herre?
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
2Jeroboam sa til sin kone: Kjære, vær så snill å gjøre deg klar og forklé deg, så ingen kan merke at du er Jeroboams kone, og dra til Silo. Der er Ahia, profeten; han sa til meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
6Han fulgte i fotsporene til Israels konger, slik som Akabs ætt gjorde, for Akabs datter var hans hustru; og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
5Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
3Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmels fjell, og de fire hundre og femti Baals profeter og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppmuntret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
20Men jeg har noen få ting imot deg: Du tillater kvinnen Jesabel, som kaller seg profetinne, å lære og forføre mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.
13men har fulgt Israels kongers veier og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus, og til og med drept dine egne brødre, som var bedre enn deg,