1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10«Sett to menn, uverdige personer, overfor ham, som skal vitne mot ham og si: 'Du har forbannet Gud og kongen.' Så skal dere føre ham ut og steine ham til døde.»
11De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
12De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
13To uverdige menn kom og satte seg foran ham og vitnet mot Naboth for folket, og sa: «Naboth har forbannet Gud og kongen.» Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel: «Naboth er steinet og død.»
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Reis deg og ta vingården som Naboth fra Jisreel nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»
20Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Elia svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv for å gjøre det onde i Herrens øyne.»
1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård like ved palasset til kong Akab av Samaria.
2Akab sa til Naboth: «Gi meg vingården din, så den kan bli en urtehage for meg, siden den ligger så nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg det den er verdt.»
3Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
4Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.
5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
6Han svarte: «Jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa: 'Gi meg vingården din for penger, eller hvis du foretrekker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'»
7Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
26Så sant jeg i går så Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, jeg vil gjengjelde det på dette jordstykket, sier Herren. Så kast ham der nå etter Herrens ord.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
22«Jeg vil gjøre ditt hus som Jeroboams, Nebats sønns hus, og som Baesas, Ahias sønns hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Og om Jesabel har Herren også sagt: 'Hundene skal fortære Jesabel innenfor Jisreels mur.'»
24Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.»
25Det fantes ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, fordi hans hustru Jesabel lokket ham.
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noen av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og hun ble tråkket ned.
34Da han kom inn, spiste og drakk han og sa: Gå, se til den forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
35Da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
36De kom tilbake og rapporterte det til ham, og han sa: Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, som sa: Hundene skal spise Jesabels kjøtt på jorden i Jisreel.
37Jesabels kropp skal bli til gjødsel på marken i Jisreel, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå ned Ahabs hus, din herres hus, for jeg vil hevne mine tjenere, profetenes blod, og alle Herrens tjeneres blod som Jesabel har utøst.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
30Da Jehu kom til Jisreel, hadde Jesabel hørt om det. Hun sminket øynene, smykket håret og så ut gjennom vinduet.
19Kall nå alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester til meg, la ingen være savnet, for jeg har et stort offer for Baal. Den som mangler, skal ikke leve. Jehu gjorde dette med list for å ødelegge Baals tjenere.
20Jehu sa: Hellige Baal en høytidsdag; og de kunngjorde det.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus, og med Baesas, Ahijas sønns hus.
10Hundene skal ete Jesabel på jorda i Jisreel, og ingen skal begrave henne. Han åpnet døren og flyktet.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det stod: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, eller Juda-kongen Asas veier,
13men har fulgt Israels kongers veier og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus, og til og med drept dine egne brødre, som var bedre enn deg,
9Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
20Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmels fjell.
22De skal bli et varsel blant alle de bortførte av Juda i Babylon, og man skal si: Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og Akab, som kongen av Babylon stekte på ilden,
7Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
5Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg, skjære den i biter og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg vil gjøre det samme med den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
9I det femte året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble det angitt en faste for Herrens åsyn for alt folket i Jerusalem og for alle som var kommet fra byene i Juda.