Jona 3:7
Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
På kongens og hans stormenns befaling lot han rope ut i Nineve: «Mennesker og dyr, storfe og småfe, skal ikke smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
Kongen befalte å rope ut i Ninive: I følge kongens og hans stormenns ordre skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake noe; de skal hverken spise eller drikke vann.
Han befalte at det skulle utropes i Ninive etter kongens og hans stormenns ordre: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
Så lot kongen og hans stormenn utstede et påbud i Ninive: «Ingen, verken menneske eller dyr, storfe eller sau, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Han sørget for at det ble kunngjort i hele Ninive ved en erklæring fra kongen og hans rådgivere, og sa: 'La verken menneske eller dyr, flokk eller horde, smake noe; la dem verken spise eller drikke vann.'
Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
Then he made a proclamation in Nineveh, by decree of the king and his nobles: “Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything. Let them not graze or drink water.
Han kunngjorde i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: «Hverken mennesker eller dyr, hverken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken beite eller drikke vann.
And he caused it to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
Han lot det bli kunngjort og forkynt i Ninive ved kongens og hans stormenns befaling, og sa: Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite eller drikke vann.
And he caused it to be proclaimed and published throughout Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not eat, nor drink water.
And he caused it to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.
Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
Og han kunngjorde og lyste ut i Ninive ved dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen menneske eller dyr, hverken fe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke få mat, ei heller drikke vann.
Og han lot kunngjøre i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen menneske eller dyr, hverken kveg eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ha mat eller vann:
And it was cried ad commaunded in Niniue by ye auctorite of ye kinge ad of his LORdes sayenge: se that nether ma or beest oxe or shepe tast ought at al and that they nether fede or drinke water.
And it was cried and commaunded in Niniue, by the auctorite of the kige and his lordes, sayenge: se that nether man or beest, oxe or shepe taist ought at all: and that they nether fede ner drincke water:
And he proclaimed & said through Nineueh, (by the counsell of ye king & his nobles) saying, Let neither ma, nor beast, bullock nor sheep taste any thing, neither feed nor drinke water.
And he caused a cryer to crye, and say through the citie by the counsell of the king & his nobles, Let neither man nor beast, bullocke nor sheepe, taste ought at all, neither feede, nor drinke water.
And he caused [it] to be proclaimed and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste any thing: let them not feed, nor drink water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
and he crieth and saith in Nineveh by a decree of the king and his great ones, saying, `Man and beast, herd and flock -- let them not taste anything, let them not feed, even water let them not drink;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he made proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, Let neither man nor beast, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
And he had it given out in Nineveh, By the order of the king and his great men, no man or beast, herd or flock, is to have a taste of anything; let them have no food or water:
He made a proclamation and published through Nineveh by the decree of the king and his nobles, saying, "Let neither man nor animal, herd nor flock, taste anything; let them not feed, nor drink water;
He issued a proclamation and said,“In Nineveh, by the decree of the king and his nobles: No human or animal, cattle or sheep, is to taste anything; they must not eat and they must not drink water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alle skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke skal gå til grunne.
1Herrens ord kom for andre gang til Jonas og sa:
2Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3Jonas gjorde seg klar og dro til Ninive i tråd med Herrens ord; Ninive var en stor by for Gud, tre dagers reise.
4Jonas begynte å gå inn i byen en dags reise, og ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
6Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
6Jeg vil kaste skammeligheter på deg, gjøre deg til latter og stille deg til skue.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil ha medfølelse med det? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
8Er du bedre enn No-Amon, den folkerike byen mellom elvene, omgitt av vann, med havet som voll, hvis mur var havet?
10Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
11Skulle jeg ikke ha medfølelse med Ninive, den store byen hvor det bor mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan forskjell på høyre og venstre hånd, samt mange dyr?
1Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
8Det er bestemt at hun skal avkles, hun skal føres bort, hennes tjenestepiker skal sørge som duers kurrende lyd og slå seg på brystet.
15Hvis jeg lot ville dyr gå gjennom landet og de gjorde det så øde at ingen kunne passere gjennom på grunn av dyrene,
7Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
13Han skal strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive fullstendig øde, tørr som en ørken.
14Dyrehorder skal ligge midt i byen, alle slags ville dyr; både pelikaner og pinnsvin skal overnatte på søylene dens. Lyder skal synge i vinduet, ruiner skal være på dørstokken, for sedertreet er avslørt.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal visne, sammen med markens dyr og himmelens fugler; selv havets fisker skal bli borte.
14Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.
16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
13Sørg, dere prester, klag! Jamre, dere som tjener ved alteret. Kom inn og kle dere i sekk, dere som tjener min Gud, for matoffer og drikkoffer holdes tilbake fra deres Guds hus.
14Kunngjør en faste, kall inn til en hellig samling; samle de eldste, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
32Du skal drives bort fra folket, og bo blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste har makt over menneskenes kongerike, og gir det til hvem han vil.
19Eller hvis jeg sendte pest over landet og utøste min vrede med blod for å utrydde menneskene og dyrene,
12De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
8Det folket og riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under Babylons konges åk, det folket vil jeg hjemsøke med sverd, sult og pest, sier Herren, inntil jeg har gjort ende på dem med hans hånd.
3I alle områder og steder hvor kongens befaling og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange lå i sekk og aske.
3For et folk fra nord har dratt opp mot det, de skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der, både mennesker og dyr har flyktet bort.
3Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
23Alt som er pålagt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for himmelens Guds hus, slik at det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike.
17For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, ikke regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen og dyrene deres kan drikke.
12Derfor sier Herren nå også: Vend om til meg av hele ditt hjerte, med faste, med gråt og med klage.
25Du skal bli drevet bort fra menneskene, og bo blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og la deg døpe av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste har makt over menneskenes kongerike og gir det til hvem han vil.
10Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
33Og likene av dette folket skal være mat for himmelens fugler og jordens dyr, uten at noen skremmer dem bort.
10Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
3Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
9I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
16'La hjertet bli forandret fra et menneskes, og gi ham et dyrs hjerte, og la syv tider gå over ham.'
9Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
8Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
47for å skille mellom det urene og det rene, og mellom de levende skapningene som kan spises, og de som ikke kan spises.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
8Av de rene dyrene, de urene dyrene, fuglene og alt som kryper på jorden,