Jona 1:14
Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.
Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'
Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.
Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."
Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.
Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»
Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.
Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
Then they cried out to the Lord, saying, "Please, Lord, do not let us perish for taking this man's life, and do not hold us accountable for innocent blood. For you, Lord, have done as you pleased."
Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.
Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»
Therefore they cried to the LORD, and said, We beseech you, O LORD, we beseech you, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for you, O LORD, have done as it pleased you.
Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.
Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."
De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.
Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.
Wherefore they cried vn to the LORde and sayd: O LORde latt vs not perih for this mans deeth nether laye innocet bloud vn to oure charge: for thou LORde even as thy pleasure was so thou hast done.
Wherfore they cried vnto the LORDE, and sayde: O LORDE, let vs not perish for this mans death, nether laye thou innocent bloude vnto oure charge: for thou (o LORDE) hast done, euen as thy pleasure was.
Wherefore they cryed vnto the Lord, and said, We beseech thee, O Lord, we beseech thee, let vs not perish for this mans life, and lay not vpon vs innocent blood: for thou, O Lord, hast done, as it pleased thee.
Wherfore they cryed vnto the Lorde, and saide: We beseche thee O Lord, we beseche thee, let not vs perishe for this mans lyfe, and lay not to our charge innocent blood: for thou O Lorde hast done as it pleased thee.
Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.
Therefore they cried to Yahweh, and said, "We beg you, Yahweh, we beg you, let us not perish for this man's life, and don't lay on us innocent blood; for you, Yahweh, have done as it pleased you."
And they cry unto Jehovah, and say, `We pray Thee, O Jehovah, let us not, we pray Thee, perish for this man's life, and do not lay on us innocent blood, for Thou, Jehovah, as Thou hast pleased, Thou hast done.'
Wherefore they cried unto Jehovah, and said, We beseech thee, O Jehovah, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood; for thou, O Jehovah, hast done as it pleased thee.
Wherefore they cried unto Jehovah, and said, We beseech thee, O Jehovah, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood; for thou, O Jehovah, hast done as it pleased thee.
So, crying to the Lord, they said, Give ear to our prayer, O Lord, give ear, and do not let destruction overtake us because of this man's life; do not put on us the sin of taking life without cause: for you, O Lord, have done what seemed good to you.
Therefore they cried to Yahweh, and said, "We beg you, Yahweh, we beg you, don't let us die for this man's life, and don't lay on us innocent blood; for you, Yahweh, have done as it pleased you."
So they cried out to the LORD,“Oh, please, LORD, don’t let us die on account of this man! Don’t hold us guilty of shedding innocent blood. After all, you, LORD, have done just as you pleased.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.
16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
3Men Jonas gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte kostnaden for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det blåste opp til en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bli knust.
5Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
8De spurte ham: Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva driver du med, og hvor kommer du fra? Hva er ditt hjemland, og hvem hører du til?
9Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.
10Da ble mennene enda mer redde, og de sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.
1Dette gjorde Jonas veldig sint, og han ble fullt av sinne.
2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde.
3Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Men Herren sa: Har du rett til å være sint?
9De som holder fast ved falskhetens vrangforestillinger, forlater sin trofasthet.
10Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
1Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2Og fra fiskens mage ba Jonas til Herren sin Gud.
3Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det du synes er godt, men kjære, redd oss i dag!
8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen skint på Jonas' hode så han ble utmattet. Han ønsket å dø, og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9Men Gud sa til Jonas: Har du rett til å være sint på grunn av planten? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, til døden.
10Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
14Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
25De vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
8Alle skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke skal gå til grunne.
21Så sa de til hverandre: "Vi blir straffet for det vi gjorde mot broren vår. Vi så hans fortvilelse da han ba om nåde, men vi ville ikke lytte. Derfor er vi nå i denne vanskelige situasjonen."
6Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
21De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
17Skal han da fortsette å tømme sitt garn og uten å vise nåde alltid slå folk i hjel?
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
3da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
8Forson ditt folk Israel, som du, Herre, har forløst, og legg ikke uskyldig blod til belastning midt blant folket ditt Israel, så skal blodet bli sonet for dem.
38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
18Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for å prøve å få skipet i land der.