1 Samuel 14:42

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    38 Da sa Saul: «Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hvem som har syndet i dag.»

    39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»

    41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.

  • 79%

    43 Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»

    44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»

    45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.

  • 2 Filisterne innhentet Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 77%

    1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2 Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.

  • 17 Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.

  • 2 Filisterne nådde igjen Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.

  • 75%

    30 Da ble Sauls sinne tent mot Jonathan, og han sa: Du udugelige kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til din mors skam?

    31 Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.

    32 Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 22 Så skjedde det på krigens dag at det ikke var å finne sverd eller spyd i folkets hånd hos dem som var med Saul og Jonatan, men det fantes hos Saul og Jonatan hans sønn.

  • 1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 74%

    1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.

    2 Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

  • 74%

    6 Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7 Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.

  • 17 David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 25 Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.

  • 13 Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.

  • 4 David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.

  • 72%

    20 Saul og alt folket med ham samlet seg og gikk til kamp, og se, de slo hverandre med sverdet, og det var stor forvirring.

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.

  • 72%

    12 David gikk og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabes i Gilead. De hadde stjålet dem fra gaten i Bet-San, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.

    13 Han førte med seg Sauls og hans sønn Jonatans knokler derfra og samlet også de hengtes knokler.

  • 7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

  • 28 Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.

  • 16 Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var hos dem, ble i Geba i Benjamin, mens filisterne hadde leiret seg i Mikmas.

  • 2 valgte Saul ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og på Betels fjell, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.

  • 22 Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.

  • 14 Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 11 Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.

  • 4 Da sa Saul til sin våpendrager: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom, for at ikke de uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg. Men våpendrageren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 52 Det var harde kamper mot filisterne gjennom hele Sauls levetid, og hvor han enn så en sterk eller dyktig mann, tok han ham med seg.

  • 8 Neste dag, da Filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og sønnene hans falt på Gilboas fjell.

  • 13 må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 13 Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.

  • 6 Den unge mannen svarte: Jeg befant meg på Gilboa-fjellet ved en tilfeldighet, og der så jeg Saul som støttet seg på spydet sitt, mens vogner og ryttere var i ferd med å nå ham.

  • 4 Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.

  • 4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 29 Jonathan svarte: «Min far har skjerpet kravene for landet. Se på meg nå. Jeg har blitt styrket fordi jeg smakte litt av denne honningen.»

  • 42 Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.