1 Samuelsbok 15:10
Herrens ord kom til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Herrens ord kom til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Så kom Herrens ord til Samuel og sa:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Then the word of the LORD came to Samuel, saying:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
Then came the word of the LORD to Samuel, saying,
Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Så kom Herrens ord til Samuel:
Da kom Herrens ord til Samuel:
Then came the worde of the LORDE vnto Samuel, and sayde:
Then came the worde of the Lord vnto Samuel, saying,
Then came the word of the Lord vnto Samuel, saying:
¶ Then came the word of the LORD unto Samuel, saying,
Then came the word of Yahweh to Samuel, saying,
And the word of Jehovah is unto Samuel, saying,
Then came the word of Jehovah unto Samuel, saying,
Then came the word of Jehovah unto Samuel, saying,
Then the Lord said to Samuel,
Then the word of Yahweh came to Samuel, saying,
Then the LORD’s message came to Samuel:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
8Han tok Agag, amalekittenes konge, levende til fange og utryddet hele folket med sverd.
9Men Saul og folket sparte Agag og de beste av småfeet og storfeet, alt som var verdifullt. De ville ikke ødelegge det. Bare det som var foraktet og verdiløst, ødela de.
11Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Samuel ble opprørt og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
15Saul svarte: De har tatt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Det øvrige har vi ødelagt.
16Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
2Slik sier Herren Allhærs Gud: Jeg vil kreve oppgjør for det Amalek gjorde mot Israel da han la seg i bakhold for dem på veien opp fra Egypt.
18Og Herren sendte deg på en oppdrag og sa: Gå, utrydd de syndige amalekittene, kjemp mot dem til de er utslettet.
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
20Saul sa til Samuel: Jeg har da adlydt Herrens røst og gått den veien Herren sendte meg; jeg grep Agag, amalekittenes konge, og utryddet amalekittene.
21Men folket tok noe av byttet, småfe og storfe, det beste av det som skulle bannlyses, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
31Samuel fulgte Saul tilbake, og Saul tilba Herren.
32Da sa Samuel: Før Agag, amalekittenes konge, fram til meg. Agag kom mot ham med glede, og sa: Sannelig, bitterheten av døden er borte.
33Men Samuel sa: Som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, skal din mor bli barnløs mellom kvinner. Og Samuel hogg Agag i biter for Herrens ansikt i Gilgal.
34Samuel dro til Rama, men Saul dro opp til sitt hjem i Sauls Gibea.
35Samuel så ikke Saul igjen før sin dødsdag, men han sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
10Samuel fortalte alt Herren hadde sagt til folket som ba om en konge.
10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke bli med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord; jeg var redd folket og adlød dem.
13Samuel sa til Saul: Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha latt ditt kongedømme stå fast over Israel for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til hersker over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
15Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket forlot meg, og du ikke kom til den fastsatte tiden, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
6Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel ba ydmykt til Herren.
7Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'
18Så fortalte Samuel alt for ham og skjulte ingenting. Eli svarte: Han er Herren. La ham gjøre det han synes er best.
21Da Samuel hadde hørt alt folket sa, fortalte han dem videre for Herren.
27Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
1Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville jeg likevel ikke ha vilje til dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, og la dem gå ut.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen om hvem jeg har sagt deg: Han skal styre mitt folk.
25Samuel forklarte folk kongedømmets rettigheter, skrev det ned i en bok og la det framfor Herren. Så sendte Samuel folket hjem.
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
15Sauls onkel sa: Fortell meg hva Samuel sa til dere.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
9Da han vendte seg bort fra Samuel for å gå, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegn skjedde på samme dag.
14Samuel sa til folket: 'Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.'
28Samuel sa til ham: Herren har revet Israels kongedømme fra deg i dag og gitt det til en annen, bedre enn deg.
15Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.