1 Samuelsbok 9:27
Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Be tjenestegutten din gå i forveien. Han gikk i forveien. Men du skal bli her en stund, slik at jeg kan fortelle deg Guds ord.
Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'
Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
Og da de gikk ned til enden av byen, sa Samuel til Saul: "Si til tjeneren at han skal gå forbi oss, (og han gikk forbi,) men stå du stille en stund, så jeg kan vise deg Guds ord."
Da de nådde utkanten av byen, sa Samuel til Saul: "Be tjeneren gå foran oss. Men du, stå her litt, så jeg kan fortelle deg Herrens ord."
Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
Da de nærmet seg byens ytterkant, sa Samuel til Saul: 'La tjeneren gå foran oss' – og han gikk foran – 'men vent en liten stund, så jeg kan vise deg Guds ord.'
Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
As they were going down to the outskirts of the town, Samuel said to Saul, "Tell the servant to go on ahead of us"—and the servant went on—"but you stay here for a moment, and I will give you a message from God."
Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss, (og han gikk foran), men stå her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand still a while, that I may show you the word of God.
And as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.
Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss (og han gikk foran), men stå du nå litt her, så jeg kan fortelle deg Guds ord.'
Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
Og på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Gi din tjener ordre om å gå foran oss, (så han gikk,) men du bli her, slik at jeg kan gi deg Guds ord.
And whan they came downe to the ende of the cite, Samuel sayde vnto Saul: Speake vnto ye childe, that he go on forth before vs, but stode thou styll now, that I maie shewe the what God hath sayde:
And when they were come downe to the ende of the citie, Samuel said to Saul, Bid the seruant goe before vs, (and he went) but stand thou still nowe, that I may shewe thee the worde of God.
And when they were come almost out of the towne, Samuel sayde to Saul: Bid the lad go before vs (and he went before) but stande thou stil a whyle, that I may shewe thee the worde of God.
[And] as they were going down to the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us, (and he passed on,) but stand thou still a while, that I may shew thee the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand you still first, that I may cause you to hear the word of God.
They are going down in the extremity of the city, and Samuel hath said unto Saul, `Say to the young man that he pass on before us (and he passeth on), and thou, stand at this time, and I cause thee to hear the word of God.'
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand thou still first, that I may cause thee to hear the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, Bid the servant pass on before us (and he passed on), but stand thou still first, that I may cause thee to hear the word of God.
And on their way down to the end of the town, Samuel said to Saul, Give your servant orders to go on in front of us, (so he went on,) but you keep here, so that I may give you the word of God.
As they were going down at the end of the city, Samuel said to Saul, "Tell the servant pass on before us" (and he passed on), "but stand still first, that I may cause you to hear the word of God."
While they were going down to the edge of town, Samuel said to Saul,“Tell the servant to go on ahead of us.” So he did. Samuel then said,“You remain here awhile, so I can inform you of God’s message.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen om hvem jeg har sagt deg: Han skal styre mitt folk.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill, kan du fortelle meg hvor seerens hus er?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til haugen, og dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
22Samuel tok Saul og hans tjener, førte dem inn i kammeret og ga dem plass øverst blant de innbudte, omtrent tretti menn.
23Samuel sa til kokken: Gi meg stykket som jeg ga deg beskjed om å legge til side.
24Kokken hentet låret med det som var på det og la det foran Saul. Samuel sa: Her er det som er spart til deg. Sett det foran deg og spis, for det er holdt av til deg for denne anledningen, da jeg sa: Jeg har innbudt folket. Saul spiste med Samuel den dagen.
25Da de hadde kommet ned fra haugen til byen, snakket Samuel med Saul på taket.
26Tidlig om morgenen, ved daggry, ropte Samuel opp til Saul på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
15Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
5Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
6Men gutten svarte: Se, det er en Guds mann i denne byen. Han er en høyt æret mann; alt han sier, går i oppfyllelse. La oss nå gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.
7Da sa Saul til gutten: Men hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Vi har ingen brød igjen i posene, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi med oss?
8Gutten svarte Saul igjen og sa: Jeg har her en fjerdedel av en sekel sølv. Den vil jeg gi Guds mannen, så han kan fortelle oss veien.
9Tidligere i Israel sa alle når de skulle rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som nå kalles en profet, ble tidligere kalt en seer.
10Saul sa til gutten: Din idé er god. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11Da de gikk opp til byen, møtte de noen unge jenter som kom ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
16Samuel sa til Saul: Stopp, jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og Saul sa: Tal!
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Da gikk Saul ut for å møte ham og velsigne ham.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket forlot meg, og du ikke kom til den fastsatte tiden, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, Israel; så hør nå Herrens ord.
14Saul spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
10Herrens ord kom til Samuel:
9Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Hvis Han roper på deg igjen, si: Tal, Herre, for din tjener lytter. Samuel gikk tilbake og la seg.
10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.
7Når disse tegn skjer for deg, gjør hva du finner for hånden, for Gud er med deg.
8Du skal dra ned til Gilgal foran meg, og se, jeg vil komme til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Du skal vente syv dager til jeg kommer til deg og gir deg beskjed om hva du skal gjøre.
9Da han vendte seg bort fra Samuel for å gå, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegn skjedde på samme dag.
12Tidlig om morgenen dro Samuel for å møte Saul; noen fortalte ham: Saul har kommet til Karmel, hvor han har satt opp et minnesmerke for seg selv, deretter dro han ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
2Samuel svarte: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kalv og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3Inviter Isai til offermåltidet, og jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg.
21Kvinnen kom til Saul og så hvor forskrekket han var. Hun sa: Din tjenerinne har lydt din røst. Jeg risikerte livet ved å adlyde deg.
22Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
36Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men den dagen svarte Gud ham ikke.
13Da han var ferdig med å profetere, dro han opp til høyden.
14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
15Samuel dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin, og Saul talte opp de menn som var hos ham, om lag seks hundre menn.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke bli med deg. Du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
20Så sendte Saul menn for å hente David. De så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel stående over dem. Guds ånd kom over Sauls menn også, så de begynte å profetere.
13Samuel sa til Saul: Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha latt ditt kongedømme stå fast over Israel for alltid.
22Og Herren sa til Samuel: 'Lytt til deres røst og gi dem en konge.' Og Samuel sa til Israels menn: 'Gå tilbake til byene deres.'
9Så lytt nå til deres røst; men du skal advare dem klart og fortelle dem hvilke krav kongen som skal herske over dem, vil stille.
34Samuel dro til Rama, men Saul dro opp til sitt hjem i Sauls Gibea.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
11Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'