1 Samuelsbok 6:9
Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen vei til Bet-Semes, da er det han som har gjort denne store ondskap mot oss. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det skjedde av en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
Følg nøye med. Dersom den tar veien opp til Bet-Semes, mot sin egen grense, har han forårsaket denne store ulykken for oss. Hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se hvor den tar veien: Hvis den går opp på veien mot Bet-Shemesh, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet.
Watch to see: if it goes up along the road to its own territory, toward Beth Shemesh, then it is the LORD who has brought this great disaster upon us. But if it does not, then we will know it was not his hand that struck us; it happened by chance.
Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
And watch, if it goes up the road to its own territory, to Beth Shemesh, then He has done us this great evil; but if not, then we shall know that it was not His hand that struck us, but it happened to us by chance.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us: it was a chance that happened to us.
Se etter om den tar veien mot sitt eget land til Bet-Semes. Da har han gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet som skjedde med oss."
Vokt på om den tar veien mot sin grense til Bet-Semes – da er det Han som har gjort denne store ulykken mot oss; hvis ikke, vil vi vite at det ikke var Hans hånd som har rammet oss, men at det var et uhell.
Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
And loke well: yf it go the waie of hir awne coaste BethSemes, the hath he done vs all this greate euell: Yf no, then shal ye knowe that his hande hath not touched vs, but yt it is happened vnto vs by chauce.
And take heede, if it goe vp by the way of his owne coast to Beth-shemesh, it is he that did vs this great euill: but if not, we shall know then, that it is not his hand that smote vs, but it was a chance that happened vs.
And if ye see that he go vp by the way of his owne coaste to Bethsames, then it is he that did vs this great euill: If no. we shall knowe then that it is not his hand that smote vs, but it was a chaunce that happened vs.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, [then] he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that [it is] not his hand [that] smote us: it [was] a chance [that] happened to us.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
and ye have seen, if the way of its own border it goeth up to Beth-Shemesh -- He hath done to us this great evil; and if not, then we have known that His hand hath not come against us; an accident it hath been to us.'
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
If it goes by the land of Israel to Beth-shemesh, then this great evil is his work; but if not, then we may be certain that the evil was not his doing, but was the working of chance.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
But keep an eye on it. If it should go up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has brought this great calamity on us. But if that is not the case, then we will know that it was not his hand that struck us; rather, it just happened to us by accident.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Mennene gjorde slik, tok to melkekyr og spente dem for vognen, mens de holdt kalvene hjemme.
11De plasserte Herrens ark på vognen sammen med kisten med gullmusene og gullbyllene.
12Kyrene gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemes, gikk etter den samme veien og bøyde ikke av til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter dem helt til grensen ved Bet-Sjemes.
13Folket i Bet-Sjemes høstet hvete i dalen. Da de løftet blikket og så arken, gledet de seg over å se den.
14Vognen stanset ved Josvas mark i Bet-Sjemes, der en stor stein var. De hogde opp vognen til ved og ofret kyrene som brennoffer til Herren.
15Levittene løftet ned Herrens ark og kisten med gullet og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemes ofret den dagen brennoffer og slaktoffer til Herren.
16Da de fem filisterfyrstene så dette, vendte de tilbake til Ekron samme dag.
6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?
7Lag derfor en ny vogn, og ta to melkekyr som aldri har båret åk. Spenn kyrene for vognen, men ta kalvene med tilbake, så de ikke følger etter.
8Sett Herrens ark på vognen, og legg gullgavene dere gir som skyldoffer, i en kiste ved siden av den. Send så vognen av sted.
1Da Herrens ark hadde vært hos filistrene i syv måneder,
2kalte filistrene på prestene og spåmennene og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi kan sende den tilbake til sitt sted.
3De svarte: Hvis dere sender Israels Guds ark tilbake, må dere ikke sende den tom. Dere må gi ham et skyldoffer, så dere kan bli helbredet, og det vil bli klart hvorfor hans hånd ikke ville vike fra dere.
4Filistrene spurte videre: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Etter antall filisterfyrster, fem gullbyller og fem gullmus, siden samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
6Herrens hånd var tung over folket i Asdod; han ødela dem og slo dem i Asdod og området rundt med byller.
7Da innbyggerne i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark skal ikke være hos oss, for hans hånd er hard mot oss og Dagon, vår gud.
8De samlet alle filisterhøvdingene og spurte: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark flyttes til Gat. Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde flyttet den, var Herrens hånd mot byen med en stor frykt. Han slo folkene i byen, både små og store, slik at byllene brøt ut på dem.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte de: De har flyttet Israels Guds ark hit for å drepe oss og vårt folk.
11De samlet alle filisterhøvdingene og sa: Send Israels Guds ark tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for en dødelig frykt fylte hele byen og Guds hånd lå tungt på den.
18Det var også gullmus i samsvar med antallet av alle filistrenes byer for de fem fyrster, både befestede byer og landsbyer. De satte Herrens ark på den store steinen Abel, som til denne dag ligger på Josvas mark i Bet-Sjemes.
19Herren slo noen av mennene i Bet-Sjemes fordi de så inn i Herrens ark. Han slo sytti menn av folket. Da sørget folket fordi Herren hadde slått dem med et hardt slag.
20Mennene i Bet-Sjemes sa: Hvem kan bestå for Herrens, denne hellige Guds, ansikt? Hvor kan han dra videre fra oss?
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har sendt Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til dere.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss tape i dag mot filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fiender.»
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep den, fordi oksene snublet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta fast i arken, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
12Kong David fikk vite at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide på grunn av Guds ark. David dro da av sted og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med stor glede.
13Så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og fett småfe.
32Når du er med oss, vil vi gjøre godt mot deg, slik som Herren har lovet å gjøre godt mot oss.»
3La oss hente Guds ark til oss, for vi søkte ikke den i Sauls dager.
2David gjorde seg klar og dro avgårde, sammen med hele folket som var med ham, fra Baalim i Juda, for å ta Guds ark derfra, som også er kjent ved navnet: Herren Zebaots navn, som troner over kjerubene.
3De satte Guds ark på en ny vogn og flyttet den ut av Abinadabs hus, som lå på høyden. Ussa og Ahio, Abinadabs sønner, førte den nye vognen.
4De tok den ut av Abinadabs hus, som var på høyden, med Guds ark, og Ahio gikk foran arken.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10David ønsket ikke å ta Herrens ark til seg i Davids by; i stedet fikk han den ført til Obed-Edoms hus, gitatten.
9Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd; dette skal være tegnet for oss.
1Filisterne tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
2Filisterne tok Guds ark og plasserte den i Dagons tempel, ved siden av Dagon.
6Filisterne hørte ropene og spurte: «Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet til leiren. Ve oss! Noe slikt har aldri skjedd før.»
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med plager i ørkenen.
7De satte Guds ark på en ny vogn fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahio førte vognen.
5De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
3De ga folket beskjed og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds paktsark, bæres av prestene, levittene, skal dere forlate stedet dere er og følge etter den.
9Dette er hva vi vil gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd og dra mot dem.
23hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, og hvis det er for å tilby brennoffer, matoffer eller for å ofre takkeoffre derpå, så la Herren kreve det av oss.
26Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, og de ofret sju okser og sju værer.