4Så fjernet Israels folk Baal-statuer og Astartene, og de tjente Herren alene.
5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be for dere til Herren.
6De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filistrene hørte at Israels folk hadde samlet seg i Mispa, rykket filistrenes høvdinger ut mot Israel. Da Israels folk hørte det, ble de redde for filistrene.
8Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren, og han ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filistrene frem for å kjempe mot Israel. Men Herren lot tordne med kraftig torden den dagen over filistrene og skremte dem, så de ble slått foran Israels ansikt.
11Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filistrene, og de slo dem helt til nedenfor Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og han sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
13Filistrene ble ydmyket og kom ikke lenger inn i Israels område; Herrens hånd var imot filistrene så lange Samuel levde.
14Byene som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel, fra Ekron til Gat, og Israel befridde sitt område fra filistrenes hånd; det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.