2 Krønikebok 10:4
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
"Your father put a heavy yoke on us. But now lighten the harsh labor and the heavy yoke your father placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå det tunge slavearbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; now therefore, lighten the grievous servitude of your father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
Thy father made or yocke greuous: make thou lighter now ye harde bondage of thy father, and ye heuy yocke that he layed vpon vs, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: nowe therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke, that he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father layde a greeuous yoke vpon vs: nowe therefore remit thou somewhat of the greeuous seruice of thy fafather, & of his heauy yoke that he put vpon vs, and we wyll serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made our yoke sharp, and now, make light `somewhat' of the sharp service of thy father, and of his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard! Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
4Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: 'Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg.' Folket gikk.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent Salomo, hans far, mens han levde. Han spurte: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket?'
7De svarte: 'Hvis du vil tjene dette folket i dag, svare dem vennlig og tale gode ord til dem, vil de tjene deg alltid.'
1Roboam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet dit for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette — han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo — vendte han tilbake fra Egypt.
3De hadde sendt bud etter ham, så Jeroboam kom, og hele Israel talte til Roboam og sa:
9Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
10De unge som hadde vokst opp med ham svarte: Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss. Du skal si: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge til vekten; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Roboam, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.
13Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
14Han snakket til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til vekten; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?'
10De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt: 'Kom tilbake til meg den tredje dagen.'
13Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
14Han fulgte det rådet de unge ga og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisk, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager og kom tilbake til meg. Så gikk folket.
6Kong Roboam rådførte seg med de eldste som hadde stått for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte: Hvis du er god mot dette folket og tiltalende i tale, vil de tjene deg for alltid.
3Snakk til Rehabeam, Salomos sønn, Juda konge, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, og si:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
36Se, vi er slaver i dag, ja, i landet du ga våre fedre for å spise frukten av og de gode tingene der, se, vi er slaver der.
37Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød.
16Han vil ta deres tjenere og tjenestepiker, også de beste unge mennene og eslene deres, og bruke dem til sitt arbeid.
17Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere vil bli hans slaver.
13Egypterne tvang Israels barn til hardt trellearbeid.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil de vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, Judas konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam.'
28Kongen rådførte seg og laget to gullkalver; han sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
8Tjenere hersker over oss, ingen befrier oss fra deres hånd.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
13Nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive dine lenker fra hverandre.
10Og nå planlegger dere å ta Jerusalems og Judas barn som slaver og slavepiker. Er dette ikke bare å legge enda mer skyld på dere for Herren, deres Gud?
12Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
8Og på den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg bryte hans åk fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
17Men Roboam regjerte over de israelittene som bodde i Judas byer.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte, uro og den harde tjenesten du ble satt til,
5Likevel er vårt kjøtt like godt som våre brødres, og våre barn som deres barn; men se, vi må gi våre sønner og døtre til slaver, ja, noen av våre døtre er allerede slaver, og vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre jorder og vingårder tilhører andre.
12Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under Babylons konges åk og tjen ham og hans folk, så dere kan leve.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.
8Nå, ikke vær stivnakket som deres fedre, overgi dere heller til Herren, kom til hans helligdom, som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans sterke vrede vende seg fra dere.
5Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
4Kongen av Egypten sa til dem: Moses og Aron, hvorfor trekker dere folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til arbeidet deres.
23og sa: 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og det øvrige folket:
6Likevel reiste Jeroboam, sønn av Nebat, som var tjeneren til Salomo, Davids sønn, seg i opprør mot sin herre.