1 Kongebok 12:9
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?'
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?'
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere at vi skal svare dette folket, som til meg har sagt: ‘Let ned den byrden som faren din la på oss’?»
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til oss: Løsne åket som din far la på oss?
He asked them, "What is your advice? How should we reply to these people who have said to me, 'Lighten the yoke your father has put on us'?"
Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss, lettere?
and he said to them, What counsel do you give that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which your father put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss, lettere?
Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
And he sayde vnto them: What is youre councell that we maye answere this people which haue sayde vnto me: Make the yock lighter, that thy father hath layed vpo vs.
And he said vnto them, What counsell giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to me, saying, Make the yoke, which thy father did put vpon vs, lighter?
And he sayde vnto them: What counsell geue ye, that we may aunswere this people? for they haue communed with me, saying: Make the yocke whiche thy father did put vpon vs, lighter.
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
He said to them, What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people, who have spoken unto me, saying, Lighten `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager og kom tilbake til meg. Så gikk folket.
6Kong Roboam rådførte seg med de eldste som hadde stått for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte: Hvis du er god mot dette folket og tiltalende i tale, vil de tjene deg for alltid.
8Men han avviste de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge som hadde vokst opp med ham og sto nær ham.
9Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
10De unge som hadde vokst opp med ham svarte: Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss. Du skal si: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge til vekten; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
10De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og snakket med Rehabeam:
4Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: 'Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg.' Folket gikk.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent Salomo, hans far, mens han levde. Han spurte: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket?'
7De svarte: 'Hvis du vil tjene dette folket i dag, svare dem vennlig og tale gode ord til dem, vil de tjene deg alltid.'
8Men han forkastet de eldres råd og rådførte seg med de unge som hadde vokst opp med ham, de som sto ham nær.
13Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
14Han fulgte det rådet de unge ga og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisk, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
13Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
14Han snakket til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til vekten; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
13Velg ut kloke og erfarne menn fra stammene deres, og jeg vil sette dem som ledere over dere.
14Dere svarte meg og sa: Det er en god ting at du sier dette.
19Hør på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg: Du skal være folkets representant for Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.
20Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
22La dem dømme folket til enhver tid; hver stor sak skal de bringe til deg, men hver mindre sak skal de selv avgjøre. Slik vil du lette byrden og de vil bære den med deg.
9Så lytt nå til deres røst; men du skal advare dem klart og fortelle dem hvilke krav kongen som skal herske over dem, vil stille.
37Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød.
5De sa til ham: 'Du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke i dine veier. Sett derfor en konge over oss til å dømme oss, slik det er hos alle de andre folkene.'
12Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under Babylons konges åk og tjen ham og hans folk, så dere kan leve.
7Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
43Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke adlyd og ikke gi etter.»
28Kongen rådførte seg og laget to gullkalver; han sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
11Han sa: 'Slik vil atferden være hos kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til seg som soldater og gjøre dem til vognkjørere og ryttere, og de vil måtte løpe foran vognene hans.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å få bønnene deres lagt fram for hans ansikt:
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.