2 Krønikebok 14:4

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han ba Juda om å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 18:19 : 19 For jeg har utvalgt ham, så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, ved å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.
  • Jos 24:15 : 15 Men hvis det ikke er ønskelig for dere å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene fedrene deres tilbad på den andre siden av elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor i. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
  • 1 Sam 3:13 : 13 Jeg gjorde det klart for ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av syndene hans, fordi han visste at hans sønner vanæret Gud, men han refset dem ikke.
  • 2 Krøn 11:16 : 16 Etter dem fulgte folk fra alle Israels stammer som ville søke Herren, Israels Gud, og de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 29:21 : 21 De førte med seg sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for riket, helligdommen og Juda. Han befalte Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter.
  • 2 Krøn 29:27 : 27 Ezekias befalte at de skulle ofre brennofferet på alteret, og da brennofferet begynte, begynte også Herrens sang med trompeter, ledsaget av Davids, Israels konges, instrumenter.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Siden sa kong Ezekias og lederne til levittene at de skulle lovprise Herren med ord av David og seeren Asaf; og de lovpriste med stor glede, bukket og bøyde seg.
  • 2 Krøn 30:12 : 12 Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.
  • 2 Krøn 30:19 : 19 som har besluttet i sitt hjerte å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om de ikke er rituelt rene.
  • 2 Krøn 33:16 : 16 Han gjenopprettet Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det, og han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
  • 2 Krøn 34:32-33 : 32 Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg til pakten; og Jerusalems innbyggere forpliktet seg til pakten med Gud, deres forfedres Gud. 33 Josia fjernet alle avgudene fra Israels barns land, og han sørget for at alle som var i Israel tjente Herren deres Gud. Så lenge han levde, fulgte de ikke fra Herrens vei.
  • Esra 10:7-9 : 7 Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem. 8 Enhver som ikke kom innen tre dager etter råd fra lederne og de eldste, skulle få eiendelene sine tatt bort og selv skilles fra forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake. 9 Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet. 10 Esra, presten, reiste seg og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede koner og økt skyld til Israels synd. 11 Nå, bekjenn for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra folkene i landet og de fremmede kvinnene. 12 Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik skal vi gjøre.
  • Neh 10:29-39 : 29 de sluttet seg til sine brødre, de fornemme blant folket, og de inngikk i forbannelse og ed om at de ville vandre i Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og at de ville holde alt Herren, vår Herres, bud og hans lover og forskrifter, 30 og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner. 31 Og når folkene i landet kom med varer og korn av alle slag for å selge på sabbaten, skulle vi ikke kjøpe noe av dem på sabbaten eller andre helligdager, og vi skulle la det syvende året være et friår og ettergi all gjeld. 32 Vi påla oss selv årlig å gi en tredjedel sekel til tjenesten i vår Guds hus, 33 til skuebrødene, det daglige matofferet, de daglige brennofferne, sabbatene, nymånedene, de fastsatte tider, de hellige offergaver, syndofferne for å gjøre soning for Israel, og alt arbeidet i vår Guds hus. 34 Vi kastet lodd om vedofferet blant prestene, levittene og folket, for å føre det til vår Guds hus i de bestemte tider hvert år, slik det er skrevet i loven, for å tenne ild på Herrens, vår Guds, alter, 35 og for å bringe førstegrøden av vårt land og førstegrøden av all frukt fra alle trær år etter år til Herrens hus, 36 og de førstefødte av våre sønner og vårt kveg, som det er skrevet i loven, og det førstefødte av vårt storfe og småfe, til å føre dem til vår Guds hus, til prestene som tjener i vår Guds hus, 37 og vi skulle bringe det første av vårt mel, våre offergaver, frukten fra alle trær, ny vin og olje til prestene, til rommene i vår Guds hus, og tienden av vårt land til levittene, og at levittene selv skulle innkreve tiende i alle stedene hvor vi dyrket marken. 38 En prest, en av Arons sønner, skulle være med levittene når de innkrevde tiende, og levittene skulle føre en tiendedel av tienden opp til vår Guds hus, til forrådshuset. 39 For Israels barn og levitt-barnas offergaver skulle bringes til rommene med kornet, vinen og oljen, hvor helligdommens redskaper er, og hvor prestene, portvaktene og sangerne tjener, for ikke å forsømme vår Guds hus.
  • Neh 13:9 : 9 Og jeg beordret at kamrene skulle renses, og jeg brakte tilbake Guds hus' kar, madofferet og røkelsen.
  • Neh 13:19-22 : 19 Da skyggen falt på Jerusalems porter før sabbaten, beordret jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene så ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen. 20 Handelsmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger. 21 Jeg advarte dem og sa: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten. 22 Og jeg sa til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Min Gud, husk meg også for dette, og spar meg i din store barmhjertighet.
  • Sal 101:2-8 : 2 Jeg vil handle klokt på en fullkommen vei, når du kommer til meg. Jeg vil vandre med et hjerte uten feil i mitt hus. 3 Jeg vil ikke sette noe ondt for mine øyne; jeg hater de handlingene som overtrederne gjør, de skal ikke henge ved meg. 4 Et fordreid hjerte skal holde seg borte fra meg; jeg vil ikke kjenne den onde. 5 Den som baktaler sin neste i hemmelighet, vil jeg utslette; den som har stolte øyne og et hovmodig hjerte, kan jeg ikke tåle. 6 Mine øyne ser etter de trofaste i landet, for at de skal bo hos meg; den som vandrer på en fullkommen vei, han skal tjene meg. 7 Den som bedrar, skal ikke bli i mitt hus; den som taler løgn, skal ikke bli stående for mine øyne. 8 Om morgenen vil jeg utrydde alle de onde i landet, for å fjerne fra Herrens by alle som gjør urett.
  • Sal 119:10 : 10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte; la meg ikke fare vill fra dine bud.
  • Jes 55:6-7 : 6 Søk Herren mens han finnes, kall på ham mens han er nær. 7 Den onde må forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker. La ham vende om til Herren, som vil vise nåde, til vår Gud, for han vil tilgi rikelig.
  • Amos 5:4 : 4 For slik sa Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels handlinger.

  • 4Han oppfordret folket, innbyggerne i Jerusalem, til å gi prestene og levittene deres del, slik at de kunne holde fast ved Herrens lov.

  • 5Han fjernet høydene og bildene fra alle Judas byer, og det var ro i riket under ham.

  • 3Han fjernet de fremmede altrene og høydene, knuste steinstøttene og hugget ned de hellige lundene.

  • 4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.

  • 19Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker.

  • 20Kongen påla Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

    21«Gå og spør Herren for meg og for resten av Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet, for Herrens vrede er stor over oss fordi våre forfedre ikke har holdt Herrens ord og handlet i henhold til alt som er skrevet i denne boken.»

  • 14På den tiden befalte Herren meg å lære dere lover og regler så dere kan følge dem i det landet dere skal inn og eie.

  • 72%

    3I det åttende året av hans kongedømme, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke sin forfaders Gud, David. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, lundene og de utskårne og støpte bilder.

    4Han brøt ned Baals altrene foran seg, han hugget ned bildene som sto oppå dem og knuste lundene og de utskårne og støpte bildene til støv, og strødde dem over gravene til dem som hadde ofret til dem.

    5Han brente benene til prestene på deres altere, og renset Juda og Jerusalem.

  • 15Han fjernet de fremmede gudene og bildet fra Herrens hus, samt alle de altrene han hadde bygget på Herrens hus' fjell og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen.

    16Han gjenopprettet Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det, og han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

  • 4Så sier Herren: For tre av Judas overtredelser, ja for fire, vil jeg ikke ta bort min straffelyst, fordi de foraktet Herrens lov og ikke fulgte hans forskrifter, men lot seg lede av de løgner deres fedre fulgte.

  • 31Kongen sto på sin plass og fornyet pakten for Herrens åsyn, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og sinn, for å oppfylle paktsordene som sto skrevet i denne boken.

    32Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg til pakten; og Jerusalems innbyggere forpliktet seg til pakten med Gud, deres forfedres Gud.

    33Josia fjernet alle avgudene fra Israels barns land, og han sørget for at alle som var i Israel tjente Herren deres Gud. Så lenge han levde, fulgte de ikke fra Herrens vei.

  • 12Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:

  • 9Han påla dem og sa: Gjør dette i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.

  • 58Måtte han bøye våre hjerter til seg, så vi vandrer på alle hans veier, holder hans bud og hans forskrifter og lover, slik han befalte våre fedre,

  • 3Sannelig skjedde det slik i Juda etter Herrens ord, at han fjernet dem fra sitt ansikt på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.

  • 71%

    12Kongen befalte Hilkia, presten, Ahikam, Safans sønn, Akbor, Mikas' sønn, Safan, riksskriveren, og Asaja, kongens tjener:

    13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om denne bokens ord som er funnet. For Herrens vrede er stor, og den brenner mot oss fordi våre fedre ikke har fulgt denne bokens ord for å gjøre alt som er skrevet der.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

  • 4Husk loven til Moses, min tjener, som jeg ga ham på Horeb, med forskrifter og bud for hele Israel.

  • 11Hold derfor de bud, lover og forskrifter som jeg befaler deg i dag, så du handler etter dem.

  • 12De inngikk en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og hele sin sjel.

  • 22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme mer enn alt det deres fedre hadde gjort, med deres synder som de syndet.

  • 6Herren sa til meg: Kunngjør alle disse ordene i Juda byer og på Jerusalems gater, og si: Hør paktens ord og følg dem!

  • 13Herren vitnet mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og seerne og sa: Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og forskrifter etter hele loven jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere, profetene.

  • 29Da samlet kongen alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 4Du har påbudt oss å følge dine befalinger med stor flid.

  • 17Hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og handler etter alt det jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,

  • 34De fortsatte etter den første skikk til den dagen; verken fryktet de Herren eller fulgte de skikkene sine og rettighetene sine og lovene og budene Herren hadde befalt Jakobs barn, som han kalte Israel,

  • 4Josafat ble værende i Jerusalem, men dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 4Du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som din far David gjorde, med et helt hjerte og oppriktighet, og følger alt jeg har befalt deg, holder mine lover og rettferd,

  • 10Esra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, gjøre etter den, og lære i Israel lover og regler.

  • 17Dere skal flittig følge Herrens deres Guds bud, hans vitnesbyrd og forskrifter, som han har pålagt dere.

  • 18Da befalte jeg dere på den tiden alle de ordene dere skulle følge.

  • 4Si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre meg, så dere vandrer etter min lov som jeg har satt frem for dere,

  • 15De samlet sine brødre, helliget seg selv og kom etter kongens befaling, i henhold til Herrens ord, for å rense Herrens hus.

  • 4Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:

  • 6Budbringere gikk med brev fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israel, vend dere tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så vil han vende seg mot de av dere som er igjen etter Assyrerkongenes hånd.

  • 37Dere skal holde de forskriftene og rettighetene, lovene og budene han skrev for dere, og følge dem alle dager; og dere skal ikke frykte andre guder.

  • 21I alt arbeidet han begynte på i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han helhjertet, og han hadde suksess.

  • 1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg til ham.

  • 4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

  • 12Er det ikke denne Hiskia som har fjernet hans høyder og altere, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette ene alteret og brenne røkelse på det?