2 Krønikebok 18:7
Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han sier alltid noe ondt om meg. Han er Mika, sønn av Jimla.' Men Jehosafat sa: 'La ikke kongen si slik.'
Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»
Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man we can inquire of the LORD through, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat said, 'The king should not say such things.'
Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of the LORD, but I hate him, for he never prophesies good to me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} There is yet one{H259} man{H376} by whom we may inquire{H1875} of Jehovah:{H3068} but I hate{H8130} him; for he never prophesieth{H5012} good{H2896} concerning me, but always{H3117} evil:{H7451} the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla.{H3229} And Jehoshaphat{H3092} said,{H559} Let not the king{H4428} say{H559} so.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, There is yet one{H259} man{H376}, by whom we may enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}: but I hate{H8130}{(H8804)} him; for he never prophesied{H5012}{(H8693)} good{H2896} unto me, but always{H3117} evil{H7451}: the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla{H3229}. And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)}, Let not the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so.
The kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: There is yet one man, at whom we maye axe of ye LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but allwaye euell, namely Micheas the sonne of Iemla. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel sayd vnto Iehoshaphat, There is yet one man, by whome wee may aske counsell of the Lorde, but I hate him: for he doeth not prophesie good vnto me, but alway euil: it is Michaiah the sonne of Imla. Then Iehoshaphat said, Let not the King say so.
And the king of Israel said vnto Iehosaphat: There is yet one man by who we may aske the Lorde: but I hate him, for he neuer prophecieth me good, but alway euill, and the same is Michea the sonne of Iemla. And Iehosaphat sayde, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same [is] Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh: but I hate him; for he never prophesies good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. Jehoshaphat said, Don't let the king say so.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Still -- one man to seek Jehovah from him, and I -- I have hated him, for he is not prophesying concerning me of good, but all his days of evil, he `is' Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, but I have no love for him, because he has never been a prophet of good to me, but only of evil: he is Micaiah, the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh; but I hate him, for he never prophesies good concerning me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will– But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but always disaster–Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6 Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
8 Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
9 Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
10 Kongen av Israel og Josafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine drakter, i gården ved porten av Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
8 Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær, og de satt i borggården ved porten til Samaria, mens alle profetene profeterte for dem.
17 Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
18 Og Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19 Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
14 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
17 Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
18 Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
19 Mika fortsatte: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
3 For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
2 Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang. Herren vil gi stedet i kongens hånd.
12 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
13 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
28 Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han la til: Hør dette, alle folk!
22 Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine; men Herren har bestemt ulykke for deg.
23 Sedekia, Kenaanas sønn, gikk da bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: Hvordan gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
24 Mika svarte: Du skal få se det den dagen du skal gå fra kammer til kammer for å skjule deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til byens kommandant, Amon, og kongens sønn Joas.
26 Og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham den knappe kost inntil jeg kommer tilbake i fred.
27 Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
26 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.
23 Så Herren har lagt en løgnens ånd i alle disse profetenes munn, for Herren har talt ondt om deg.
24 Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd gått over fra meg til å tale med deg?
10 Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
11 Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
12 Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
16 Mens profeten talte, svarte Amazja: Har noen satt deg til kongens rådgiver? Slutt, ellers slår vi deg ihjel. Profeten avsluttet med å si: Jeg skjønner at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke fulgt mitt råd.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
30 Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
35 En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.