2 Krønikebok 18:6
Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
Men Jehosafat sa: 'Er det ikke her enda en profet fra Herren, så vi kan spørre ham?'
Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
Men Jehosjafat sa: «Finnes det ikke en profet av Herren her, som vi kan spørre?»
Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
Men Josjafat sa: «Er det ikke her en annen Herrens profet som vi også kan spørre til råds?»
But Jehoshaphat asked, 'Is there not still a prophet of the LORD here whom we can inquire of?'
Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might inquire of him?
Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
But Jehoshaphat said, Is there not here another prophet of the LORD, that we might inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
Men Jehoshaphat sa: 'Er det ikke en av Herrens profeter her som vi kan spørre?'
Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Iosaphat sayde: Is there not yet one prophet of the LORDE here, yt we maye axe at him?
But Iehoshaphat sayde, Is there heere neuer a Prophet more of the Lorde that wee might inquire of him?
But Iehosaphat saide: Is there yet here neuer a prophete more of the Lordes, that we myght aske of him?
But Jehoshaphat said, [Is there] not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Jehoshaphat said, Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat saith, `Is there not here a prophet of Jehovah still, and we seek from him?'
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there no other prophet of the Lord here from whom we may get directions?
But Jehoshaphat said, "Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?"
But Jehoshaphat asked,“Is there not a prophet of the LORD still here, that we may ask him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
8Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
9Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
10Kongen av Israel og Josafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine drakter, i gården ved porten av Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
3For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
14Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
7Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
8Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær, og de satt i borggården ved porten til Samaria, mens alle profetene profeterte for dem.
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
18Og Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
18Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
19Mika fortsatte: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa dette, den andre sa noe annet.
2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
3Men likevel er det funnet noe godt hos deg, for du har fjernet avgudsbilder fra landet og vendt hjertet ditt mot å søke Gud.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
5De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
6Men gutten svarte: Se, det er en Guds mann i denne byen. Han er en høyt æret mann; alt han sier, går i oppfyllelse. La oss nå gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.
9Tidligere i Israel sa alle når de skulle rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som nå kalles en profet, ble tidligere kalt en seer.
12Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
49Josafat hadde skip som skulle dra til Tarsis for å hente gull, men de dro ikke, for skipene ble ødelagt i Esjon-Geber.
6Han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er styrke og makt, og ingen kan stå imot deg.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
20De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
7og du har også utpekt profeter til å utrope om deg i Jerusalem: Han er konge i Juda. Og nå vil dette bli kjent for kongen. Så kom, la oss rådslå sammen.
3Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.