2 Krønikebok 20:3
Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.
Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.
Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.
Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.
Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
Jehoshaphat was afraid, so he resolved to seek the LORD. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Iosaphat was afrayed, & set his face to seke ye LORDE, & caused a fast to be proclamed in all Iuda.
And Iehoshaphat feared, and set him selfe to seeke the Lord, & proclaimed a fast throughout all Iudah.
And Iehosaphat feared, & set him selfe to seke the Lorde: and proclaymed fasting throughout all Iuda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Jehoshaphat feared, and set himself to seek to Yahweh; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feareth, and setteth his face to seek to Jehovah, and proclaimeth a fast over all Judah;
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
Then Jehoshaphat, in his fear, went to the Lord for directions, and gave orders all through Judah for the people to go without food.
Jehoshaphat was alarmed, and set himself to seek to Yahweh. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Jehoshaphat was afraid, so he decided to seek the LORD’s advice. He decreed that all Judah should observe a fast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.
5Josafat stod frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved stigningen til Sis. Dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.
17Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
18Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.
29Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Josafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
20De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
3Herren var med Josjafat, fordi han fulgte de tidlige veier til sin far David, og han tilbad ikke Baal.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels handlinger.
5Herren styrket riket i hans hånd, hele Juda ga Josjafat gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.
6Og da hans hjerte ble hengiven i Herrens veier, fjernet han fortsatt offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
1Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
3Men likevel er det funnet noe godt hos deg, for du har fjernet avgudsbilder fra landet og vendt hjertet ditt mot å søke Gud.
4Josafat ble værende i Jerusalem, men dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
14Kunngjør en faste, kall inn til en hellig samling; samle de eldste, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.
2Noen kom og fortalte Josafat: Det kommer en stor hær mot deg fra andre siden av havet, fra Syria. Se, de er i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
7Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
12Derfor sier Herren nå også: Vend om til meg av hele ditt hjerte, med faste, med gråt og med klage.
21Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
6Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?
12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
9I det femte året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble det angitt en faste for Herrens åsyn for alt folket i Jerusalem og for alle som var kommet fra byene i Juda.
4Han ba Juda om å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.
15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte. De hadde søkt ham med all sin vilje, og han lot seg finne av dem. Og Herren ga dem ro på alle kanter.
1Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket seg mot Israel.
8Videre innsatte Josafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel i Jerusalem for Herrens sak og for tvister. Dette gjorde han da de hadde vendt tilbake til Jerusalem.
9Han påla dem og sa: Gjør dette i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.
1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg til ham.
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
4La oss sammen opphøye Herren, og sammen løfte hans navn.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
13Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.
19som har besluttet i sitt hjerte å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om de ikke er rituelt rene.
3Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
23Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
23Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:
16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.