2 Krønikebok 20:3

Modernisert Norsk Bibel 1866

Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:3 : 3 Men likevel er det funnet noe godt hos deg, for du har fjernet avgudsbilder fra landet og vendt hjertet ditt mot å søke Gud.
  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Jer 36:9 : 9 I det femte året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble det angitt en faste for Herrens åsyn for alt folket i Jerusalem og for alle som var kommet fra byene i Juda.
  • Joel 1:14 : 14 Kunngjør en faste, kall inn til en hellig samling; samle de eldste, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
  • Joel 2:12-18 : 12 Derfor sier Herren nå også: Vend om til meg av hele ditt hjerte, med faste, med gråt og med klage. 13 Riv istykker deres hjerter og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunnhet, og han angrer det onde. 14 Hvem vet om han kan vende om og angre det, og etterlate en velsignelse bak seg, et matoffer og et drikkeoffer for Herren deres Gud. 15 Blås i trompeten på Sion; hellig en faste, utrop en forbudstid. 16 Samle folket, helliggjør en forsamling, samle de gamle, samle spedbarn og dem som dier; la brudgommen gå ut av sitt kammer og bruden ut av sitt bryllupshus. 17 Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud? 18 Så skal Herren være nidkjær for sitt land og spare sitt folk.
  • Jona 1:16 : 16 Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
  • Jona 3:5-9 : 5 Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små. 6 Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken. 7 Han lot kunngjøre og si i Ninive etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann. 8 Alle skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene. 9 Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke skal gå til grunne.
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som kan drepe kroppen, men ikke sjelen; frykt heller Ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Dan 9:3 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
  • 2 Krøn 11:16 : 16 Etter dem fulgte folk fra alle Israels stammer som ville søke Herren, Israels Gud, og de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
  • 1 Mos 32:7-9 : 7 Da ble Jakob veldig redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt småfe, okser og kameler i to flokker. 8 Han tenkte: Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe. 9 Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg. 10 Jeg er uverdig til alle dine barmhjertighetsgjerninger og all din trofasthet mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg blitt to flokker. 11 Kjære, frels meg fra Esaus hånd, for jeg er redd han kommer for å slå meg, mødrene og barna.
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry. 25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 26 Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. 27 Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob. 28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
  • Dom 20:26 : 26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
  • Esra 8:21-23 : 21 Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods. 22 Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.' 23 Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg går til grunne, så gjør jeg det.
  • Sal 56:3-4 : 3 Mine fiender prøver hele dagen å sluke meg; de er mange som kjemper mot meg, du høye Gud! 4 På den dagen jeg må frykte, vil jeg stole på deg.
  • Jes 37:3-6 : 3 De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag av trengsel, av straff og hån; for barna er kommet til fødsel, men det er ingen kraft til å føde. 4 Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsakes ord, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og han vil straffe de ordene som Herren din Gud har hørt; så løft opp en bønn for de som finnes igjen. 5 Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja, 6 sa Jesaja til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, med hvilke Assyrias konges tjenere har hånet meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.

    5Josafat stod frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved stigningen til Sis. Dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.

  • 29Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

    30Josafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

  • 20De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 4Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.

  • 32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.

  • 72%

    3Herren var med Josjafat, fordi han fulgte de tidlige veier til sin far David, og han tilbad ikke Baal.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels handlinger.

    5Herren styrket riket i hans hånd, hele Juda ga Josjafat gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Og da hans hjerte ble hengiven i Herrens veier, fjernet han fortsatt offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 72%

    1Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.

    2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.

    3Men likevel er det funnet noe godt hos deg, for du har fjernet avgudsbilder fra landet og vendt hjertet ditt mot å søke Gud.

    4Josafat ble værende i Jerusalem, men dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 5Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.

  • 3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.

  • 14Kunngjør en faste, kall inn til en hellig samling; samle de eldste, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.

  • 71%

    1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.

    2Noen kom og fortalte Josafat: Det kommer en stor hær mot deg fra andre siden av havet, fra Syria. Se, de er i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi.

  • 31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.

  • 7Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?

  • 12Derfor sier Herren nå også: Vend om til meg av hele ditt hjerte, med faste, med gråt og med klage.

  • 21Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.

  • 6Men Josjafat spurte: Er det ikke ennå en av Herrens profeter her, som vi kan rådspørre?

  • 12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 9I det femte året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble det angitt en faste for Herrens åsyn for alt folket i Jerusalem og for alle som var kommet fra byene i Juda.

  • 4Han ba Juda om å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.

  • 15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte. De hadde søkt ham med all sin vilje, og han lot seg finne av dem. Og Herren ga dem ro på alle kanter.

  • 1Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket seg mot Israel.

  • 67%

    8Videre innsatte Josafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel i Jerusalem for Herrens sak og for tvister. Dette gjorde han da de hadde vendt tilbake til Jerusalem.

    9Han påla dem og sa: Gjør dette i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.

  • 1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg til ham.

  • 29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

  • 4La oss sammen opphøye Herren, og sammen løfte hans navn.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

    13Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.

  • 1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.

  • 19som har besluttet i sitt hjerte å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om de ikke er rituelt rene.

  • 3Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.

  • 23Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 23Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:

  • 16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.