2 Krønikebok 20:1

Modernisert Norsk Bibel 1866

Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:11 : 11 Se, Amarja, ypperstepresten, er satt over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, sønn av Ismael, lederen for Judas hus, i alle kongens saker, og levittene skal være til disposisjon for dere som embetsmenn. Vær sterke og gjør dette, så skal Herren være med den som gjør godt.
  • 2 Krøn 32:1 : 1 Etter disse hendelsene og denne troskapen, kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han beleiret de befestede byene med tanke på å erobre dem.
  • Sal 83:5-8 : 5 De sa: Kom, la oss utslette dem som folk, slik at Israels navn ikke lenger blir husket. 6 For de har i hemmelighet inngått en pakt mot deg: 7 Edomitter og ismaelitter, moabitter og hagaritter, 8 Gebalitter, ammonitter og amalekitter, filisterne og de som bor i Tyrus.
  • Jes 8:9-9 : 9 Forsøk dere, folkeslag, men bli knust! Lytt, alle dere fra fjerne land! Rust dere til kamp, men bli knust! Rust dere til kamp, men bli knust! 10 Legg planer, men det vil ikke lykkes; tal et ord, men det skal ikke stå fast, for Gud er med oss.
  • Jes 16:6 : 6 Vi har hørt om Moabs stolthet, han er så svært stolt, ja, hans hovmod og arroganse, men hans falske ord skal ikke ha fremgang.
  • Jer 10:24 : 24 Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, så du ikke skal gjøre meg liten.
  • Åp 3:19 : 19 Alle dem jeg elsker, dem irettesetter og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg.
  • Jes 7:1 : 1 I løpet av kong Akas' tid, Jotams sønn og Ussias sønnesønn, kongen av Juda, kom kong Resin av Syria og Pekah, Remaljas sønn, kongen av Israel, for å føre krig mot Jerusalem, men de klarte ikke å beseire byen.
  • 1 Krøn 4:41 : 41 Disse, som er nevnt ved navn, kom i tidsalderen til kong Hiskija av Juda og angrep deres telt og bosetninger som ble funnet der, og ødela dem fullstendig til denne dag, og bosatte seg i deres sted, fordi det var beite for deres småfe.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
  • 2 Krøn 19:5 : 5 Han innsatte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Noen kom og fortalte Josafat: Det kommer en stor hær mot deg fra andre siden av havet, fra Syria. Se, de er i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi.

    3Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.

  • 77%

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de samlet, fra de yngste til de eldste, og sto ved grensen.

  • 22Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.

    23Ammon og Moab reiste seg mot Seir-fjellets innbyggere for å utslette og ødelegge dem. Da de hadde utslettet innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre med å ødelegge seg selv.

    24Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna.

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 21Edom og Moab og Ammon-folket,

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved stigningen til Sis. Dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.

    17Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

  • 9Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.

  • 32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.

  • 10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.

  • 31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • 10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.

  • 7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

  • 2Men i det tredje året dro Josafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de foran Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 27Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 29Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.

  • 1Det skjedde ved årsskiftet, på den tiden av året når kongene pleier å dra i krig, at Joab førte hæren ut, ødela ammons barns land og kom for å beleire Rabba. Men David ble værende i Jerusalem, og Joab inntok Rabba og rev den ned.

  • 29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.

  • 12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?

  • 71%

    1Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.

    2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.

  • 8Ammonittene gikk da ut og stilte seg opp til strid ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, stod alene på marken.

  • 14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.

  • 14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.

  • 35Etter dette allierte Josafat, Judas konge, seg med Akasja, Israels konge, som var ugudelig i sitt virke.

  • 1Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket seg mot Israel.

  • 71%

    1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskap med Akabs familie.

    2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppmuntret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.

  • 45Josafat holdt fred med Israels konge.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 26Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.

  • 1Da alle kongene på den andre siden av Jordan, både i fjellene, på lavlandet, og langs kysten av det store hav foran Libanon – nemlig hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene – hørte om dette,

  • 8Amalek kom og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 1Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.

  • 3ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.

  • 20De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 7De leide 32 000 vogner og kongen av Maaka med hans menn, og de kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg fra byene sine og kom til krigen.

  • 32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 21Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, ved Bet-Semes som tilhører Juda.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.