Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Then he sent a message to Jehoshaphat, king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me to fight against Moab?" And he replied, "I will go; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" And he said, "I will go up; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
And he went{H3212} and sent{H7971} to Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah,{H3063} saying,{H559} The king{H4428} of Moab{H4124} hath rebelled{H6586} against me: wilt thou go{H3212} with me against Moab{H4124} to battle?{H4421} And he said,{H559} I will go up:{H5927} I am as thou art, my people{H5971} as thy people,{H5971} my horses{H5483} as thy horses.{H5483}
And he went{H3212}{(H8799)} and sent{H7971}{(H8799)} to Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063}, saying{H559}{(H8800)}, The king{H4428} of Moab{H4124} hath rebelled{H6586}{(H8804)} against me: wilt thou go{H3212}{(H8799)} with me against Moab{H4124} to battle{H4421}? And he said{H559}{(H8799)}, I will go up{H5927}{(H8799)}: I am as thou art, my people{H5971} as thy people{H5971}, and my horses{H5483} as thy horses{H5483}.
& sent vnto Iosaphat kynge of Iuda, sayenge: The kynge of the Moabites is fallen awaye fro me, come thou wt me to fighte agaynst ye Moabites. He sayde: I wil come vp, I am euen as thou, and my people as yi people, and my horses as thy horses.
And went, and sent to Iehoshaphat King of Iudah, saying, The King of Moab hath rebelled against me: wilt thou goe with me to battell against Moab? And he answered, I will goe vp: for I am, as thou art, my people, as thy people, and mine horses as thine horses.
And went, & sent to Iehosaphat the king of Iuda, saying: The king of Moab hath rebelled against me, wilt thou come with me against Moab in battell? He aunswered, I will come vp: for as I am, so art thou: and as my people be, so are thy people: & thy horses, as myne.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I [am] as thou [art], my people as thy people, [and] my horses as thy horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab has rebelled against me: will you go with me against Moab to battle? He said, I will go up: I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
and goeth and sendeth unto Jehoshaphat king of Judah, saying, `The king of Moab hath transgressed against me; dost thou go with me unto Moab for battle?' and he saith, `I go up, as I, so thou; as my people, so thy people; as my horses, so thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he sent to Jehoshaphat, king of Judah, saying, The king of Moab has got free from my authority: will you go with me to make war on Moab? And he said, I will go with you: I am as you are, my people as your people, and my horses as your horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" He said, "I will go up. I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
He sent this message to King Jehoshaphat of Judah:“The king of Moab has rebelled against me. Will you fight with me against Moab?” Jehoshaphat replied,“I will join you in the campaign; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men i det tredje året dro Josafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
4 Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
6 Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppmuntret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3 For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
8 Han spurte: Hvilken vei skal vi dra? Josjafat svarte: Gjennom Edoms ørken.
9 Israels konge, Judas konge og Edoms konge dro av sted, men da de hadde reist omkring i sju dager, manglet de vann til hæren og dyrene som fulgte dem.
10 Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
4 Mesa, moabittenes konge, hadde store flokker med fe og betalte Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
5 Men da Akab var død, løsrev Moabs konge seg fra Israels konge.
6 Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel.
12 Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
29 Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
30 Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
31 Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
26 Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de samlet, fra de yngste til de eldste, og sto ved grensen.
1 Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.
32 Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
21 Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
15 Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
16 Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
28 Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
14 Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Mika sa: Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
3 En av dem sa: Vil du være så snill å bli med dine tjenere? Og han svarte: Ja, jeg vil gå med.
16 Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
17 Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
18 Rytteren red ut mot ham og sa: Kongen spør: Kommer dere med fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg. Vakten meldte: Budbringeren nådde dem, men kommer ikke tilbake.
19 Joram sendte en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva angår det deg om fred? Bli med meg.
25 Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
13 En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær og sa: Dra av sted og se etter.
13 fant Jehu Ahasjas brødre, Juda-kongens, og sa: Hvem er dere? De sa: Vi er Ahasjas brødre og vi er på vei for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
17 Amazja, kongen av Juda, rådførte seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd.» De fulgte ham og tok vadestedene over Jordan for Moab, og lot ingen gå over.
49 Josafat hadde skip som skulle dra til Tarsis for å hente gull, men de dro ikke, for skipene ble ødelagt i Esjon-Geber.
11 Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke krigere, modige menn for striden?
15 Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?