2 Kongebok 7:13
En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
One of his servants replied, "Let some men take five of the remaining horses that are left here. Their fate will be like that of all the Israelites who are left—yes, they will be like all the Israelites who have perished. Let us send them out to find out what has happened."
En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte og sa: La noen få lov til å ta fem av hestene som er igjen i byen (se, de er som hele hopen av Israel som er igjen der; se, jeg sier, de er som hele hopen av israelittene som er fortært) og la oss sende dem og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray you, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are like all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even like all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city,(behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
Then answered one of his seruauntes, and sayde: Let vs take the fyue horses that remayne, which yet are lefte in the cite (beholde, these are left therin for all ye multitude in Israel, which is destroyed) let vs sende these and se.
And one of his seruants answered, and said, Let me take now fiue of the horses that remaine, and are left in the citie, (behold, they are euen as all the multitude of Israel that are left therein: beholde, I say, they are as the multitude of the Israelites that are consumed) & we wil send to see.
And one of his seruauntes aunswered, and sayde: Let men take I pray you fyue of the horses that remayne and are left in the multitude: (Beholde they are euen as all the multitude of Israel that are left in the citie: Beholde I say they are euen as all the multitude of the Israelites that are consumed) and we will send, and see.
And one of his servants answered and said, Let [some] take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they [are] as all the multitude of Israel that are left in it: behold, [I say], they [are] even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
One of his servants answered, Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel who are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel who are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answereth and saith, `Then let them take, I pray thee, five of the horses that are left, that have been left in it -- lo, they `are' as all the multitude of Israel who have been left in it; lo, they are as all the multitude of Israel who have been consumed -- and we send and see.'
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants said in answer, Send men and let them take five of the horses which we still have in the town; if they keep their lives they will be the same as those of Israel who are still living here; if they come to their death they will be the same as all those of Israel who have gone to destruction: let us send and see.
One of his servants answered, "Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city. Behold, they are like all the multitude of Israel who are left in it. Behold, they are like all the multitude of Israel who are consumed. Let us send and see."
One of his advisers replied,“Pick some men and have them take five of the horses that are left in the city.(Even if they are killed, their fate will be no different than that of all the Israelite people– we’re all going to die!) Let’s send them out so we can know for sure what’s going on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær og sa: Dra av sted og se etter.
15Da de fulgte etter dem helt til Jordan, lå hele veien full av klær og utstyr arameerne hadde kastet fra seg i hast. Sendebudene vendte tilbake og fortalte kongen det.
9Så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; dette er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til det blir lyse morgen, vil vi pådra oss skyld. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
10Da de kom dit, ropte de til byens portvokter og sa: Vi dro til arameernes leir, men der var ingen, ikke en lyd av mennesker, bare bundne hester og esler, og teltene slik de sto.
11Så ropte portvokteren, og de ga beskjed inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
3Det var fire spedalske menn ved portens inngang, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli her til vi dør?
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.
7Så de reiste seg og flyktet i skumringen, og forlot teltene, hestene og eslene mens leiren sto som den var, og flyktet for å redde livet.
7Det ble ikke igjen av Joakas' hær annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem til støv ved tresking.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
14Så han sendte hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
15Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle vannkilder og bekker. Kanskje kan vi finne gress så vi kan beholde hester og muldyr i live, og ikke miste alle dyrene.
6vil jeg i morgen sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og ta med seg alt som er av verdi.»
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, og muren falt på 27 000 av dem. Benhadad flyktet til byen, fra rom til rom.
31Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
7Og han så vogner med to ryttere i hver, vogner trukket av esler, vogner trukket av kameler; og han la nøye merke til det med stor oppmerksomhet.
19Da de unge krigerne under lederne rykket ut av byen, fulgte hele hæren etter.
20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
43Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
25Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
23Kom nå, inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan finne ryttere til dem.
24Hvordan kan du slå tilbake en enkelt kaptein blant de minste av min herres tjenere, men du stoler på Egyptens vogner og ryttere?
4David tok fra ham tusen sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater, og han hogget over alle vognhestene, men sparte hundre vognhester.
4Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
17Vakttårnet i Jisreel hadde en vakt som så Jehus følge komme og sa: Jeg ser en flokk. Joram sa: Send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer dere med fred?
8Så vær så snill, gi et løfte til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
9Hvordan vil du da klare å vende tilbake styrken til en eneste av de minste tjenerne til min herre? Men du stoler på Egypt for vogner og ryttere.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
17De importerte en vogn fra Egypt for seks hundre sølvstykker, og en hest for hundre og femti. Også eksporterte de dem til alle hetittenes konger og kongene i Syria.
8Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
23Da forberedte han et stort måltid for dem, og etter at de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Syrerne kom ikke mer inn i Israels land.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen ryttere, og han slo også Sobak, deres hærfører, i hjel.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
68De hadde syv hundre trettiseks hester, to hundre førtifem muldyr,
7Dine utvalgte daler skal være fulle av vogner, og ryttere skal sette hardt press mot porten.
39Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
7Han tok et par okser, skar dem i stykker, og sendte dem ut over hele Israels land med budene som sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser gjort likedan.' Da falt Herrens frykt over folket, og de dro ut som én mann.
2Når dere mottar dette brevet, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
4David tok fra ham tusen vogner, syv tusen ryttere og tjue tusen fotsoldater. David hogde over hestene for alle vognene, men beholdt nok hester til hundre vogner.
27Israels barn ble inspisert og fikk forsyninger, så dro de ut og slo leir mot dem. Israels barn så ut som to små geiteflokker, mens syrerne fylte landet.