Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
23Jehu gikk inn, og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus, og han sa til Baals tjenere: Undersøk og se at det ikke er noen av Herrens tjenere blant dere, men bare Baals tjenere.
16Fordi Jonadabs, sønn av Rekabs, etterkommere har fulgt sin stamfars bud, men dette folket ikke har adlydt meg,
31Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
32De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok det som et godt tegn, skyndte seg og sa: «Din bror Benhadad!» Da sa han: «Gå og hent ham.» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
2Gå til rekabittenes hus og tal med dem. Før dem inn i Herrens hus, til en av rommene, og gi dem vin å drikke.
3Da tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittens hus.
5Jeg satte skåler fulle av vin og krus framfor rekabittens sønner og sa til dem: Drikk vin.
6Men de svarte: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår stamfar, befalte oss: Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller deres etterkommere.
12Deretter gjorde han seg klar og dro til Samaria. På veien, ved hyrdenes møteplass Beth-Eked,
13fant Jehu Ahasjas brødre, Juda-kongens, og sa: Hvem er dere? De sa: Vi er Ahasjas brødre og vi er på vei for å hilse på kongens sønner og dronningens sønner.
14Da sa han: Ta dem levende! De tok dem levende og de slaktet dem ved brønnen ved Beth-Eked, 42 menn, og lot ingen av dem bli igjen.
18Men til rekabittens hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadabs, deres stamfars bud, og holdt alle hans bud, og handlet etter alt det han befalte dere,
19derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Det skal aldri mangle en mann av Jonadab, sønn av Rekab, som skal stå for mitt åsyn alle dager.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
14Jonadabs, sønn av Rekab, ord ble fulgt, han bød sine etterkommere å ikke drikke vin, og de har ikke drukket vin til denne dag, fordi de adlød sin stamfars bud. Men jeg har talt til dere, igjen og igjen, men dere har ikke adlydt meg.
4Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og folket som var med ham, og han oppmuntret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3For Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
8Vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår stamfar, i alt han har befalt oss. Vi har aldri drukket vin, verken vi, våre hustruer, våre sønner eller våre døtre,
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, Nimsi sønn, få ham til å reise seg blant sine brødre, og før ham inn i et annet rom.
20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?
21Elisa gikk tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet på redskapene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg, fulgte Elias og tjente ham.
11Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias.
12Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
2Da gikk Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut mot ham og sa til kong Josafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er Herrens vrede over deg.
10Men vi har bodd i telt og vært lydige, og gjort alt etter det Jonadab, vår stamfar, befalte oss.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
14Han vant hele Judas folks hjerter, som én manns hjerte, og de sendte beskjed til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere!
15Så vendte kongen tilbake, og da han nådde Jordan, hadde Juda kommet til Gilgal for å møte ham og følge ham over Jordan.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
5Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
5Da han kom dit, satt hærens ledere der, og han sa: Jeg har et budskap til deg, kommandant. Jehu spurte: Hvem av oss? Og han sa: Til deg, kommandant.
16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
4Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
21Gehazi skyndte seg etter Naaman. Da Naaman så noen kom løpende etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
29Israels konge og Josafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.