1 Krønikebok 12:17

Modernisert Norsk Bibel 1866

David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk King James

    Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."

  • KJV1611 – Modern English

    And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].

  • Webster's Bible (1833)

    David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went out to them, and said to them, If you have come in peace to give me help, my heart will be united with yours; but if you have come to give me up to those who would take my life, though my hands are clean from wrongdoing, then may the God of our fathers see it and give you punishment.

  • World English Bible (2000)

    David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."

  • NET Bible® (New English Translation)

    David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”

Henviste vers

  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fedres Gud, skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
  • 1 Sam 16:4 : 4 Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
  • 1 Sam 18:1 : 1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som seg selv.
  • 1 Sam 24:11-17 : 11 Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’ 12 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av kappefliken uten å drepe deg. Innse da at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jager meg for å ta mitt liv. 13 Må Herren dømme mellom meg og deg, og Måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg. 14 Som det gamle ordspråket sier: ‘Fra onde mennesker kommer ondskap.’ Min hånd skal ikke være mot deg. 15 Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe? 16 Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.» 17 Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
  • 1 Sam 26:23-24 : 23 Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede. 24 Og som ditt liv var høyt aktet for meg i dag, så la mitt liv være høyt aktet for Herrens øyne, og la han fri meg fra all nød.
  • 2 Sam 3:20-25 : 20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt et festmåltid for Abner og mennene med ham. 21 Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan bli konge over alt ditt hjerte ønsker. David lot Abner gå, og han dro i fred. 22 Davids tjenere og Joab kom fra en ekspedisjon og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred. 23 Da Joab og hele hæren kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han lot ham gå, og han dro i fred. 24 Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra? 25 Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg og for å kjenne til dine bevegelser og alt du gjør.
  • 1 Kong 2:13 : 13 Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du fredelig? Og han svarte: Ja, fredelig.
  • 2 Kong 9:22 : 22 Da Joram så Jehu, spurte han: Jehu, kommer du med fred? Han svarte: Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels hor og hennes trolldom er så stor?
  • 2 Kong 10:15 : 15 Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
  • Sal 7:6 : 6 la da fienden forfølge meg og ta meg, trå mitt liv ned i jorden, og la min ære hvile i støvet. Sela.
  • Sal 12:1-2 : 1 Til sangmesteren, i den oktav; en salme av David. 2 Frels oss, Herre! For de trofaste er borte, de trofaste blant menneskebarna er blitt få.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg, Herre, din vei, så jeg kan vandre i din sannhet; foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.
  • Jer 32:39 : 39 Jeg vil gi dem et hjerte og en vei, så de skal frykte meg alle dager for deres eget og deres barns beste etter dem.
  • Sak 3:2 : 2 Da sa Herren til Satan: Herren refser deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke denne en brann som er revet ut av ilden?
  • Apg 4:32 : 32 Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
  • 1 Kor 1:10 : 10 Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle taler det samme, og at det ikke må være splid blant dere, men at dere er fullstendig enige i tanke og sinn.
  • 2 Kor 13:11 : 11 For øvrig, brødre, gled dere, bli fullkomne, oppmuntre hverandre, vær av samme sinn, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
  • Fil 1:27 : 27 Bare før en livsførsel som er verdig Kristi evangelium, så uansett om jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, kan jeg høre om dere, at dere står fast i én ånd og kjemper med én sjel for evangeliets tro,
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
  • Jud 1:9 : 9 Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og argumenterte om liket av Moses, våget han ikke å fremføre en fornærmende dom, men sa: "Herren irettesetter deg!"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Også fra Benjamins og Judas stammer kom noen til David i festningen.

  • 18Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.

    19Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 9Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,

  • 15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»

  • 74%

    28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."

    29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"

  • 1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå var i skjul for Saul, Kinds sønn; og de var blant de mektige mennene som hjalp ham i krigen.

  • 9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.

  • 12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.

  • 19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.

  • 8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?

  • 10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 73%

    2Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.

    3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David hedret din far ved å sende folk for å trøste deg? Er det ikke for å utforske og undergrave landet at tjenerne hans er kommet til deg?

  • 73%

    12Dere er mine brødre, mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?

    13Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.

  • 45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet.

  • 72%

    32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!

    33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!

  • 72%

    2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.

    3Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?

  • 6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.

  • 22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?

  • 12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'

  • 11Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.

  • 17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.

  • 21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 12Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.

  • 21De hjalp David og hans hær, for de var alle sterke krigere, og de ble ledere i hæren.

  • 72%

    2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'

    3Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'

  • 19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!

  • 17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.

  • 18Nå gjør det; for Herren har sagt til David: Jeg vil frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender ved Davids hånd.

  • 12Abner sendte bud til David og sa: Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, så skal jeg hjelpe deg å få hele Israel på din side.

  • 8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.

  • 8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."

  • 22David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine.

  • 72%

    11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som kommer fra mitt liv, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.

    12Kanskje Herren vil se på min elendighet, og Herren vil gi meg godt i stedet for hans forbannelse denne dag.

  • 10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 7Hvis han sier: Det er bra, så er det godt med din tjener. Men hvis han blir sint, vet du at han er fast bestemt på å gjøre noe ondt.

  • 26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"

  • 13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

  • 3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.

  • 1David kom til Nobe, til presten Akimelek. Akimelek ble skremt da han møtte David og spurte: Hvorfor er du alene, uten noen med deg?