1 Samuelsbok 30:23
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
But David said, "You must not act this way, my brothers, with what the Lord has given us. He has protected us and delivered the raiding party that came against us into our hands.
Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Then said David, You shall not do so, my brethren, with what the LORD has given us, who has preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Then sayde Dauid: Ye shall not do so (my brethren) with that which ye LORDE hath geuen vs, and hath preserued vs, and delyuered these men of warre (which were come agaynst vs) in to oure hades.
Then saide Dauid, Yee shall not doe so, my brethren, with that which the Lorde hath giuen vs, who hath preserued vs, and deliuered the companie that came against vs, into our handes.
Then sayd Dauid: Ye shall not do so my brethren with that which the Lord hath geuen vs, who hath preserued vs, and delyuered the company that came against vs, into our handes.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
And David saith, `Ye do not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given to us, and He doth preserve us, and doth give the troop which cometh against us into our hand;
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then David said, You are not to do this, my brothers, after what the Lord has given us, who has kept us safe and given up the band which came against us into our hands.
Then David said, "You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
But David said,“No! You shouldn’t do this, my brothers. Look at what the LORD has given us! He has protected us and has delivered into our hands the raiding party that came against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ingen manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, verken byttet eller alt det de hadde tatt med seg. David hentet alt tilbake.
20David tok alt småfe og storfe, og de brakte det foran dette byttet og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
22Men alle de onde og vrange blant mennene som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke dro ut med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn. De kan ta dem og dra.»
24Hvem vil lytte til dere i dette spørsmålet? For like stor del skal den som gikk med i kampen ha, som den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
18Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
23Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.
21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
1Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
9Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
13Da sa David til sine menn: Hver mann skal ta sitt sverd! Og de bandt på seg sverdene, også David. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
26Da David kom til Siklag, sendte han deler av byttet til de eldste i Juda, hans venner, og sa: «Her er en gave til dere fra byttet fra Herrens fiender.»
11David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.
6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
7Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
5Så dro David og mennene hans til Keila, og han kjempet mot filisterne, drev flokken deres bort og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
9Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,
14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
47Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
18Nå gjør det; for Herren har sagt til David: Jeg vil frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender ved Davids hånd.
3Men folket svarte: Du skal ikke dra med oss ut. Hvis vi må flykte, bryr ingen seg om oss, og hvis halvparten av oss dør, bryr ingen seg om oss. Du er like viktig som ti tusen av oss; det er bedre at du bistår oss fra byen.
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
9David slo landet og lot ikke noen mann eller kvinne bli i live. Han tok småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akis.
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
4De svarte: Du har verken gjort oss urett eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
15Du må heller ikke kutte ut din godhet mot min slekt for alltid, selv når Herren utrydder Davids fiender fra jordens flate.
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, og slo filisteren i hjel. Deretter sverget Davids menn og sa: "Du skal ikke lenger dra med oss i krigen, for at du ikke skal slukke Israels lys."
29at du ikke gjør oss noe ondt, som vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og latt deg dra bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
8David spurte Akimelek: Har du ikke et spyd eller sverd her? For jeg tok verken med meg sverdet eller våpnene mine, for kongens befaling var hastverk.
9Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, som du slo i Elah-dalen, det er svøpt i et klede bak livkjortelen. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det er ikke noe som er likt det, gi meg det.
15De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
16Da brøt de tre mektige mennene gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem ved porten, og tok det til David. Men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.