1 Samuelsbok 24:17

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:21 : 21 Saul sa: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, for du har aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet dumt og har gjort en stor feil.
  • Matt 5:44 : 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som plager dere og forfølger dere,
  • 1 Mos 38:26 : 26 Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er mer rettferdig enn meg, for jeg ga henne ikke min sønn Sela.» Han var ikke sammen med henne igjen.
  • 2 Mos 9:27 : 27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige.
  • Sal 37:6 : 6 Han skal la din rettferdighet stråle som lyset og din rett som middagssolen.
  • Matt 27:4 : 4 Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. De svarte: Hva angår det oss? Det blir din sak.
  • Rom 12:20-21 : 20 Om din fiende er sulten, gi ham mat; om han er tørst, gi ham drikke; ved å gjøre dette samler du glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinnes av det onde, men overvinn det onde med det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

    19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.

  • 21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 80%

    8David hindret mennene sine med sterke ord fra å gripe Saul. Saul reiste seg og forlot hulen, og gikk sin vei.

    9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?

    11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’

  • 79%

    15Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du jakter på? En død hund, en loppe?

    16Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»

  • 78%

    21Saul sa: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, for du har aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet dumt og har gjort en stor feil.

    22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

    23Må Herren belønne hver mann for hans rettferdighet og troskap. I dag har Herren gitt deg i min hånd, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.

    24Og som ditt liv var høyt aktet for meg i dag, så la mitt liv være høyt aktet for Herrens øyne, og la han fri meg fra all nød.

    25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 77%

    17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

    18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?

  • 16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 76%

    4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.

    5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?

  • 21Saul svarte: 'Velsignet være dere av Herren for at dere viser medfølelse med meg.'

  • 6Må Herren vise dere nåde og troskap, og jeg vil også vise godhet mot dere fordi dere gjorde dette.

  • 6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.

  • 75%

    4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.

    5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: ‘Se, jeg gir din fiende i dine hender; gjør med ham hva du synes er rett.’» David reiste seg og skar stilletiende av en flik av Sauls kappe.

  • 75%

    10da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.

    11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'

  • 17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.

  • 17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.

  • 39Jeg er fremdeles sårbar selv om jeg er salvet til konge, men disse mennene, Serujas sønner, er hardere enn meg. Må Herren gi den som har gjort dette onde, hva han fortjener.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,

  • 27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.

  • 29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"

  • 17Så sa Saul til Michal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende slippe unna? Og Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?

  • 8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?

  • 73%

    32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!

    33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!

  • 8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?

  • 22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?

  • 18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.

  • 31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,

  • 20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.

  • 13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 8Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."

  • 17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

  • 14David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?