2 Samuelsbok 7:20
Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
Hva mer kan David da si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
Og hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Hva kan David da si mer til deg? Du, Herre Gud, kjenner din tjener.»
Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
And what more can David say to you? For you know your servant, O Lord GOD.
Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
And what can David say more unto thee? for thou, Lord GOD, knowest thy servant.
Hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
And what can David say more to you? for you, Lord GOD, know your servant.
And what can David say more unto thee? for thou, Lord GOD, knowest thy servant.
Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.
Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
Og hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, O Herre Gud.
Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.
And what shall Dauid speake vnto the? thou knowest thy seruaunt O LORDE God,
And what can Dauid say more vnto thee? for thou, Lord God, knowest thy seruant.
And what can Dauid say more vnto thee? for thou Lorde God knowest thy seruaunt.
And what can David say more unto thee? for thou, Lord GOD, knowest thy servant.
What can David say more to you? for you know your servant, Lord Yahweh.
And what doth David add more to speak unto Thee? and Thou, Thou hast known Thy servant, Lord Jehovah.
And what can David say more unto thee? for thou knowest thy servant, O Lord Jehovah.
And what can David say more unto thee? for thou knowest thy servant, O Lord Jehovah.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant, O Lord God.
What more can David say to you? For you know your servant, Lord Yahweh.
What more can David say to you? You have given your servant special recognition, O Sovereign LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til kong David.
16Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Dette var lite i dine øyne, Gud! Derfor talte du også om din tjeners hus i fremtiden; du har behandlet meg som om jeg var en høytstående person, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting, for å gjøre meg kjent med alle de store tingene.
21For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du utført disse store tingene og latt din tjener vite dem.
22Derfor er du stor, Herre Gud, for det finnes ingen som deg, og ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.
17Natan gjentok alle disse ordene og dette synet til David.
18Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
25Så nå, Herre Gud, la ditt ord om din tjener og hans hus stå fast for alltid og gjør som du har sagt.
26Slik skal ditt navn bli stort for alltid, og man skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Din tjener Davids hus skal bli fast foran deg.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjeners øre og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
28Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har lovet din tjener dette gode.
29La det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, slik at det kan bestå for alltid foran deg. For du, Herre Gud, har talt. Og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
23Nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå bestandig til evig tid, og gjør som du har lovet.
24Ja, la det være fast, så ditt navn blir stort til evig tid, slik at folk sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og Davids, din tjeners, hus skal stå fast foran deg.
25Siden du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus, har din tjener fått mot til å be til deg.
26Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
7Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du talte til ham; for du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll din tjener David, min far, det du lovet ham: Du skal ikke mangle en mann som skal sitte på Israels trone, så lenge dine barn vandrer på dine veier, slik som du har vandret for mitt ansikt.
17Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
24Du har oppfylt din tjener David, min fars løfte, med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det slik vi ser det i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, også dette løftet til din tjener David, min far: Du skal aldri mangle en mann som skal sitte på Israels trone for mitt ansikt, forutsatt at dine barn holder seg til sine veier, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
26La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
2David svarte Akisj: Da vil du få vite hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
8Så skal du nå si dette til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene bak fårene for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?
7Hvis han sier: Det er bra, så er det godt med din tjener. Men hvis han blir sint, vet du at han er fast bestemt på å gjøre noe ondt.
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
1Til sangmesteren; en salme av David. Herre, du gransker meg og kjenner meg.
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.
7'Og nå, min Herre Gud, du har gjort meg, din tjener, til konge etter min far David, men jeg er bare et barn og vet ikke hvordan jeg skal lede.'
8'Din tjener er blant ditt utvalgte folk, et stort folk som ikke kan telles eller regnes på grunn av deres mengde.'
17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
4For det finnes ikke et ord på min tunge, se, Herre, du vet det alt.
3Herre, hva er et menneske at du bryr deg om ham, et menneskes barn at du tenker på ham?
44David kaller ham altså Herre; hvordan kan han så være hans sønn?
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
27slik at de forstår at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
14Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus.
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem i himmelen eller på jorden kan gjøre verker som dine?