2 Samuelsbok 24:17
David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
When David saw the angel striking the people, he said to the Lord, "I alone have sinned; I, the shepherd, have acted wickedly. But these sheep, what have they done? Let Your hand fall upon me and my family."
Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
And David spoke to the LORD when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let Your hand, I pray You, be against me, and against my father's house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
And David{H1732} spake{H559} unto Jehovah{H3068} when he saw{H7200} the angel{H4397} that smote{H5221} the people,{H5971} and said,{H559} Lo, I have sinned,{H2398} and I have done perversely;{H5753} but these sheep,{H6629} what have they done?{H6213} let thy hand,{H3027} I pray thee, be against me, and against my father's{H1} house.{H1004}
And David{H1732} spake{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068} when he saw{H7200}{(H8800)} the angel{H4397} that smote{H5221}{(H8688)} the people{H5971}, and said{H559}{(H8799)}, Lo, I have sinned{H2398}{(H8804)}, and I have done wickedly{H5753}{(H8689)}: but these sheep{H6629}, what have they done{H6213}{(H8804)}? let thine hand{H3027}, I pray thee, be against me, and against my father's{H1} house{H1004}.
But whan Dauid sawe the angell that smote the people, he sayde vnto the LORDE: beholde, It is I that haue synned, I haue done the trespace: As for these shepe, what haue they done? Oh let thy hade be agaynst me and agaynst my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde (when he sawe the Angel that smote the people) and saide, Behold, I haue sinned, yea, I haue done wickedly: but these sheepe, what haue they done? let thine hand, I pray thee, be against mee and against my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde, when he saw the angell that smote the people, and saide: Lo, it is I that haue sinned, and that haue done wickedlie: But these sheepe, what haue they done? Let thyne hand I pray thee be against me, and against my fathers house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house.
And David speaketh unto Jehovah, when he seeth the messenger who is smiting among the people, and saith, `Lo, I have sinned, yea, I have done perversely; and these -- the flock -- what have they done? Let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father.'
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And when David saw the angel who was causing the destruction of the people, he said to the Lord, Truly, the sin is mine; I have done wrong: but these are only sheep; what have they done? let your hand be against me and against my family.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, "Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house."
When he saw the angel who was destroying the people, David said to the LORD,“Look, it is I who have sinned and done this evil thing! As for these sheep– what have they done? Attack me and my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
16 Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18 Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
10 Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
14 David svarte Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
18 Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
29 David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
16 Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
21 Saul sa: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, for du har aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet dumt og har gjort en stor feil.
22 David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor fortvilelse. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
21 Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at denne pesten kan stanses blant folket.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
19 Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
30 Saul sa: Jeg har syndet, men ære meg nå foran folkets eldste og foran Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
9 Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10 David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11 Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
16 David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
25 David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Så bønnhørte Herren landet, og pesten ble holdt tilbake fra Israel.
17 Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
1 Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?
19 Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg er den første fra Josefs hus som er kommet for å møte min herre kongen i dag.
14 David spurte ham: Hvordan turte du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?
5 Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
6 Han skal betale lammet firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet.
7 Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
23 Men du, Herre, kjenner til alle planene de har mot meg for å ta livet mitt. Ikke tilgi deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem styrte for ditt ansikt, handle mot dem i din harme.
27 Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
4 Vask meg grundig fra min misgjerning, og rens meg fra min synd.
22 David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
17 David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
5 Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: ‘Se, jeg gir din fiende i dine hender; gjør med ham hva du synes er rett.’» David reiste seg og skar stilletiende av en flik av Sauls kappe.
22 David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg det til meg for full pris, så plagen kan stanse blant folket.
3 så de ikke river meg i stykker som en løve, mens ingen er der for å redde.
2 Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
11 Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
22 David sa til Abjatar: "Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville melde det til Saul. Jeg har forårsaket alle dine slektningers død."
9 Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig?
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.