2 Samuelsbok 24:16
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
But when the angel stretched out his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented concerning the disaster and said to the angel who was striking the people, "Enough! Withdraw your hand." The angel of the Lord was then at the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD relented of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. And the angel of the LORD was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
And whan the angel stretched his hande ouer Ierusalem to destroye it, the LORDE repented ouer the euell, and sayde vnto the angell: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE was besyde the barne of Arafna the Iebusite.
And when the Angel stretched out his hande vpon Ierusalem to destroy it, the Lord repented of the euil, and said to the Angel that destroyed the people, It is sufficient, holde nowe thine hand; the Angel of the Lorde was by the threshing place of Araunah the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand vpon Hierusalem to destroy it, the Lorde repented him of the euill, & saide to the angel that destroyed the people: It is now sufficient, holde thyne hand. And the angell of the Lord was by the threshing place of Areuna the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh repented him of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
and the messenger putteth forth his hand to Jerusalem to destroy it, and Jehovah repenteth concerning the evil, and saith to the messenger who is destroying among the people, `Enough, now, cease thy hand;' and the messenger of Jehovah was near the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the hand of the angel was stretched out in the direction of Jerusalem, for its destruction, the Lord had regret for the evil, and said to the angel who was sending destruction on the people, It is enough; do no more. And the angel of the Lord was by the grain-floor of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh relented of the disaster, and said to the angel who destroyed the people, "It is enough. Now stay your hand." The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
When the angel extended his hand to destroy Jerusalem, the LORD relented from his judgment. He told the angel who was killing the people,“That’s enough! Stop now!”(Now the LORD’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest over Israel, og syttifem tusen menn falt.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
16Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
27Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde besvart ham på Ornan, jebusittens treskeplass, ofret han der.
12Da svarte Herrens engel og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge vil du la være å forbarme deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i sytti år?
20Arauna så seg omkring og oppdaget kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden for kongen.
21Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at denne pesten kan stanses blant folket.
22Arauna sa til David: La min herre kongen ta og ofre det han synes godt. Se, her er okser til brennofferet, treskeutstyret og okseåkene til ved.
20Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
21David kom til Ornan, og Ornan så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
22David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg det til meg for full pris, så plagen kan stanse blant folket.
14David svarte Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.
25David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Så bønnhørte Herren landet, og pesten ble holdt tilbake fra Israel.
14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
3Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
30David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
36Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel hundreogåttifem tusen i assyrernes leir; og da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de var alle døde kropper.
6Så angret Herren dette også; dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta fast i arken, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
11David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Perez-Ussa til denne dag.
10Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og grep den, fordi oksene snublet.
7Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og Gud slo ham der for hans handling, så han døde ved Guds ark.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og offiserene i kongen av Assyrias leir. Så dro han skamfull tilbake til sitt eget land, og da han gikk inn i sin guds tempel, drepte de ham der med sverd, de som hadde kommet ut av hans kropp.
4Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på panna til dem som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som gjøres der.
4Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?
13Forbedre nå deres veier og handlinger, og hør på Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å hindre deg, for veien din er mot meg.
21Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
15Men jeg er meget vred på folkeslagene som er trygge; for jeg var litt vred, men de hjalp til ulykken.
12enten tre års hungersnød eller tre måneders nederlag for fiendene dine, mens fiendens sverd når deg, eller tre dagers pest i landet. Herrens sverd, pesten, skal ramme landet, og Herrens engel skal ødelegge overalt i Israels grenser. Tenk nå over hvilket svar jeg skal gi til han som har sendt meg.
6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han ble bedrøvet i sitt hjerte.
7Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt fra jorden, både mennesker og fe, kryp og fugler under himmelen, for jeg angrer at jeg har laget dem.
2Da sa Herren til Satan: Herren refser deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke denne en brann som er revet ut av ilden?
7Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
35I samme natt gikk Herrens engel ut og slo ned i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da folk sto opp tidlig om morgenen, se, da lå de der alle som døde legemer.
1Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
25Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.