2 Samuelsbok 24:1
Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen harm på Israel. Han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble sint på nytt på Israel og befalte David: 'Gå og ta en folketelling av Israels folk og Judas folk.'
Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Og igjen ble Herren vred på Israel, og han fikk David til å befale dem: Gå, tell Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han rørte David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Again the Lord's anger burned against Israel, and He incited David against them, saying, "Go, count the people of Israel and Judah."
Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and He moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David til å telle folket i Israel og Juda.
Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han fikk David til å handle mot dem ved å si: Gå, tell Israel og Juda.
And the LORDE was wrothfully displeased of ye new agaynst Israel, and moued Dauid amonge them, because he saide: Go, nombre Israel and Iuda.
And the wrath of the Lord was againe kindled against Israel, and he moued Dauid against them, in that he saide, Goe, number Israel and Iudah.
And agayne the Lorde was wroth against Israel, and he moued Dauid agaynst them, in that he sayde: Go number Israel & Iuda.
¶ And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And the anger of Jehovah addeth to burn against Israel, and `an adversary' moveth David about them, saying, `Go, number Israel and Judah.'
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
Again the wrath of the Lord was burning against Israel, and moving David against them, he said, Go, take the number of Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, "Go, number Israel and Judah."
David Displeases the Lord by Taking a Census The LORD’s anger again raged against Israel, and he incited David against them, saying,“Go count Israel and Judah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kongen sa da til Joab, hærføreren som var hos ham: Vær så snill å dra rundt til alle Israels stammer fra Dan til Beersheba og tell folket, slik at jeg kan vite hvor mange det er.
3Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?
4Men kongens ord hadde mer tyngde enn Joab og hærens ledere, så Joab og hærens ledere dro fra kongens ansikt for å telle Israels folk.
1Satan satte seg imot Israel og oppfordret David til å telle folket i Israel.
2David sa til Joab og lederne i hæren: Gå rundt og tell Israel fra Be'er Sheva til Dan og kom tilbake til meg med antallet, så jeg kan vite hvor mange de er.
3Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
4Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
5Joab rapporterte folketallet til David: Hele Israel hadde elleve hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda hadde fire hundre og syttifem tusen menn som kunne trekke sverd.
23David tok ikke tallet på dem under tyve år, for Herren hadde lovet å gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen.
24Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke, fordi Herrens vrede kom over Israel for dette; tallet kom ikke inn i kong Davids krønike.
9Joab overleverte tallet på folket som var telt, til kongen: Det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som kunne dra i sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.
10Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
1David talte til folket som var med ham, og satte ledere over tusen av dem og over hundre av dem.
7Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
1Deretter samlet David igjen alle de utvalgte i Israel, tretti tusen.
6Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel.
2Ta en folketelling av hele menigheten av Israels barn, etter deres slekter, etter deres familier, navn for navn, alle menn, hode for hode;
3fra tjue år og eldre, alle som kan gå ut i krig i Israel; dere skal telle dem etter deres hærer, du og Aron.
1David rådførte seg med høvedsmennene over tusen og over hundre, og med alle fyrster.
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
20Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
23Dette er tallet på lederne utrustet til strid, som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
8Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.
1Da året var omme, på den tiden kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab og tjenerne sine med ham, og hele Israel. De ødela ammonittenes land og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
28Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
1Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.
2David befalte å samle de fremmede som var i Israels land, og han utpekte steinhoggere til å hogge ut steiner, slik at de kunne brukes til å bygge Guds hus.
13Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.
14Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en flokk syndige mennesker, for å gjøre Herrens vrede enda større mot Israel.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot arameerne og begynte å kjempe mot dem.
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
8Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av krigere.
27For ifølge Davids siste ord, skulle Levis avkom telles fra tjue år og oppover,
27Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke heltene.
10Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.
1Israels barn ble organisert etter antall, med ledere blant fedrene, fyrster over tusen og over hundre, og ulike oppsynsmenn. Disse tjenestegjorde kongen med alle oppgaver, skiftet fra måned til måned gjennom hele året, og hver skift bestod av tjuefire tusen.
15Så inspiserte Akab de unge krigerne under distriktslederne, som var 232 i tallet. Deretter inspiserte han hele armeen av Israels barn, som var 7000.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem bli overgitt i hendene på filisterne og ammonittene.
4Saul samlet folket, og i Telaim talte han dem opp, to hundre tusen mann til fots og ti tusen av Juda.
3Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd hele tiden.
15Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.
14Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene.
21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,