2 Samuel 24:1

Modernisert Norsk Bibel 1866

Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:1 : 1 Satan satte seg imot Israel og oppfordret David til å telle folket i Israel.
  • 1 Krøn 27:23-24 : 23 David tok ikke tallet på dem under tyve år, for Herren hadde lovet å gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen. 24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke, fordi Herrens vrede kom over Israel for dette; tallet kom ikke inn i kong Davids krønike.
  • Esek 14:9 : 9 Og hvis profeten lar seg overtale og taler noe, så har jeg, Herren, latt profeten bli overtalt, og jeg vil strekke ut hånden mot ham og ødelegge ham midt blant mitt folk Israel.
  • Esek 20:25 : 25 Derfor ga jeg dem lover som ikke var gode, og bestemmelser som de ikke kunne leve ved.
  • Apg 4:28 : 28 for å gjøre det din hånd og ditt råd hadde forut bestemt skulle skje.
  • 2 Tess 2:11 : 11 Derfor sender Gud dem kraftige villfarelser, så de skal tro løgnen;
  • Jak 1:13-14 : 13 Ingen må si når han fristes: "Jeg blir fristet av Gud." For Gud fristes ikke av det onde, og han frister heller ingen. 14 Men hver fristes når han dras og lokkes av sin egen begjær.
  • 1 Mos 45:5 : 5 Men ikke vær bekymret, og la det ikke plage dere at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
  • 2 Mos 7:3 : 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land.
  • 1 Sam 26:19 : 19 Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
  • 2 Sam 12:11 : 11 Så sier Herren: Jeg vil reise opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner for dine egne øyne og gi dem til en annen, og han skal ligge med dine koner midt på dagen.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
  • 2 Sam 21:1-9 : 1 Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, og David søkte Herrens ansikt. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørst, fordi han drepte gibeonittene." 2 Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn. 3 David spurte gibeonittene: "Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp, så dere velsigner Herrens arv?" 4 Gibeonittene svarte: "Det handler ikke om sølv eller gull mellom oss og Saul, og det handler ikke om å drepe noen i Israel." Og han sa: "Hva dere sier, det skal jeg gjøre for dere." 5 De sa til kongen: "Mannen som prøvde å ødelegge oss og utslette oss fra Israels landgrenser, 6 gi oss syv av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Sauls hjemby, Gibea, Herrens utvalgte." Og kongen sa: "Jeg skal gi dem til dere." 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene til Rizpa, Ajas datter, som hun hadde med Saul, nemlig Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikals søster, Sauls datter, som hun hadde med Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. 9 Han overga dem til gibeonittene, som hengte dem opp på fjellet for Herrens åsyn. De ble drept sammen i de første dagene av høsten, i begynnelsen av bygginnhøstingen. 10 Rizpa, Ajas datter, tok en sekk og bredte den ut på klippen fra begynnelsen av høsten til det regnet fra himmelen falt på dem. Hun tillot ikke himmelens fugler å lande på dem om dagen, eller markens dyr om natten. 11 Det ble fortalt David hva Rizpa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort. 12 David gikk og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabes i Gilead. De hadde stjålet dem fra gaten i Bet-San, hvor filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa. 13 Han førte med seg Sauls og hans sønn Jonatans knokler derfra og samlet også de hengtes knokler. 14 De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
  • 1 Kong 22:20-23 : 20 Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa dette, den andre sa noe annet. 21 Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan? 22 Ånden svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Herren sa: Du skal overtale ham, og du vil klare det; gå ut og gjør det. 23 Så Herren har lagt en løgnens ånd i alle disse profetenes munn, for Herren har talt ondt om deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 Kongen sa da til Joab, hærføreren som var hos ham: Vær så snill å dra rundt til alle Israels stammer fra Dan til Beersheba og tell folket, slik at jeg kan vite hvor mange det er.

    3 Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?

    4 Men kongens ord hadde mer tyngde enn Joab og hærens ledere, så Joab og hærens ledere dro fra kongens ansikt for å telle Israels folk.

  • 84%

    1 Satan satte seg imot Israel og oppfordret David til å telle folket i Israel.

    2 David sa til Joab og lederne i hæren: Gå rundt og tell Israel fra Be'er Sheva til Dan og kom tilbake til meg med antallet, så jeg kan vite hvor mange de er.

    3 Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?

    4 Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

    5 Joab rapporterte folketallet til David: Hele Israel hadde elleve hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda hadde fire hundre og syttifem tusen menn som kunne trekke sverd.

  • 23 David tok ikke tallet på dem under tyve år, for Herren hadde lovet å gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen.

    24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke, fordi Herrens vrede kom over Israel for dette; tallet kom ikke inn i kong Davids krønike.

  • 77%

    9 Joab overleverte tallet på folket som var telt, til kongen: Det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som kunne dra i sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.

    10 Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.

    11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:

  • 1 David talte til folket som var med ham, og satte ledere over tusen av dem og over hundre av dem.

  • 7 Denne handlingen var ond i Guds øyne, og derfor slo han Israel.

  • 17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!

    18 Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.

    19 David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.

  • 1 Deretter samlet David igjen alle de utvalgte i Israel, tretti tusen.

  • 6 Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel.

  • 70%

    2 Ta en folketelling av hele menigheten av Israels barn, etter deres slekter, etter deres familier, navn for navn, alle menn, hode for hode;

    3 fra tjue år og eldre, alle som kan gå ut i krig i Israel; dere skal telle dem etter deres hærer, du og Aron.

  • 1 David rådførte seg med høvedsmennene over tusen og over hundre, og med alle fyrster.

  • 2 Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'

  • 20 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 17 David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.

  • 23 Dette er tallet på lederne utrustet til strid, som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.

  • 8 Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.

  • 19 David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 1 Da året var omme, på den tiden kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab og tjenerne sine med ham, og hele Israel. De ødela ammonittenes land og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.

  • 28 Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."

  • 69%

    1 Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.

    2 David befalte å samle de fremmede som var i Israels land, og han utpekte steinhoggere til å hogge ut steiner, slik at de kunne brukes til å bygge Guds hus.

  • 69%

    13 Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.

    14 Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en flokk syndige mennesker, for å gjøre Herrens vrede enda større mot Israel.

  • 17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot arameerne og begynte å kjempe mot dem.

  • 4 Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'

  • 8 Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av krigere.

  • 27 For ifølge Davids siste ord, skulle Levis avkom telles fra tjue år og oppover,

  • 27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.

  • 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke heltene.

  • 10 Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.

  • 1 Israels barn ble organisert etter antall, med ledere blant fedrene, fyrster over tusen og over hundre, og ulike oppsynsmenn. Disse tjenestegjorde kongen med alle oppgaver, skiftet fra måned til måned gjennom hele året, og hver skift bestod av tjuefire tusen.

  • 15 Så inspiserte Akab de unge krigerne under distriktslederne, som var 232 i tallet. Deretter inspiserte han hele armeen av Israels barn, som var 7000.

  • 7 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem bli overgitt i hendene på filisterne og ammonittene.

  • 4 Saul samlet folket, og i Telaim talte han dem opp, to hundre tusen mann til fots og ti tusen av Juda.

  • 3 Derfor ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd hele tiden.

  • 15 Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.

  • 14 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene.

  • 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,