Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Therefore is the anger{H639} of Jehovah{H3068} kindled{H2734} against his people,{H5971} and he hath stretched forth{H5186} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221} them; and the mountains{H2022} tremble,{H7264} and their dead bodies{H5038} are as refuse{H5478} in the midst{H7130} of the streets.{H2351} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out{H5186} still.
Therefore is the anger{H639} of the LORD{H3068} kindled{H2734}{(H8804)} against his people{H5971}, and he hath stretched forth{H5186}{(H8799)} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221}{(H8686)} them: and the hills{H2022} did tremble{H7264}{(H8799)}, and their carcases{H5038} were torn{H5478} in the midst{H7130} of the streets{H2351}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out{H5186}{(H8803)} still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this reason the wrath of the Lord has been burning against his people, and his hand has been stretched out against them in punishment, and the hills were shaking, and their dead bodies were like waste in the open places of the town.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5 Ve Assyria, som er min vredes ris, og staven i deres hånd er min harme.
24 Derfor, liksom ildens flamme fortærer halmen og en gnist utsletter strået, så skal deres rot bli råtten, og deres blomst oppløftes som støv, for de har forkastet Herren, hærskarenes Guds, lov, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
12 Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
13 Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
1 Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har fortært og sparte ingen av Jakobs boliger, han har revet ned Judas datters festninger i sin harme, han har lagt dem på jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3 Han har hugget av hvert Israels horn i sin rasende vrede, han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden, og i Jakob brenner det som en flamme; den har fortært rundt omkring.
4 Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
5 Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
6 Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
37 Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
38 Som en ung løve har han forlatt sin hule; for deres land har blitt til en forskrekkelse på grunn av ødeleggerens vold og hans voldsomme vrede.
8 Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
25 For om kun kort tid, vil vreden ta slutt, og min vrede vil fortære dem.
26 Herren, hærskarenes Gud, vil sveipe en svøpe over ham som ved Midjan-slaget på Oreb-klippen; han vil løfte sin stav over havet som i Egypten.
6 Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.
2 For Herrens vrede hviler over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer; han har satt dem til undergang og overgitt dem til slakting.
25 Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
11 Herren har fullbyrdet sin vrede, tømt sin brennende harme og satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
30 Herren vil la høre sin majestetiske røst og vise at han slår med sin arm i harme og en fortærende ildslue, med spredning og regnskyll og hagl.
21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
15 Dette vekket Herrens vrede mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?
15 Herren skal slå Israel, som et siv blir beveget i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode land som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget seg hellige lunder og provoserte Herren.
26 Han vil løfte et banner for nasjonene langt borte og plystre til dem fra jordens ende; og se, de kommer raskt og lett.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
25 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket.»
27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, og han brakte over det all forbannelsen som er skrevet i denne boken.
28 Herren rykket dem opp av deres land i vrede, i harme og i stor vrede, og kastet dem til et annet land, som det ses på denne dag.
25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden, og jeg vil løfte min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et utbrent fjell.
25 Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, fortært ham og ødelagt hans bolig.
5 Hvorfor skal dere fortsatt bli slått når dere bare øker deres opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
19 På grunn av Herrens, Allhærs Guds, vredesdom, er landet i mørke, og folket skal bli som ildenes brensel. Ingen sparer sin neste.
5 Herren, Gud over hærskarene, når han rører ved jorden, smelter den, og alle innbyggerne sørger. Hele landet skal stige som en elv og synke som Nilen i Egypt.
5 Jeg vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og med stor heftighet.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets frukt; den skal brenne og ikke slukkes.
4 Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal revne som voks for ilden, som vann som renner nedover.
13 Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil bæve fra sitt sted, på hærskarenes Herres harme dag, i hans brennende vrede.
32 I dag skal han fortsatt stå i Nob; han skal rekke hånden mot Zions hus, Jerusalems høyde.
7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
15 Hån og skam skal være en advarsel og skrekk for nasjonene rundt deg når jeg fullfører mine dommer i deg, med vrede og raseri og strenge straffedommer - jeg, Herren, har talt.
17 Jeg vil bringe nød over folket, og de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som skarn.
11 Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
15 Men jeg er meget vred på folkeslagene som er trygge; for jeg var litt vred, men de hjalp til ulykken.
17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å tirre meg med sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede blusse opp mot dette stedet og ikke bli slukket.