Jesaja 9:19
På grunn av Herrens, Allhærs Guds, vredesdom, er landet i mørke, og folket skal bli som ildenes brensel. Ingen sparer sin neste.
På grunn av Herrens, Allhærs Guds, vredesdom, er landet i mørke, og folket skal bli som ildenes brensel. Ingen sparer sin neste.
Ved vreden fra Herren, hærskarenes Gud, er landet formørket, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
De hugger ned til høyre, men er fortsatt sultne; de eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm.
Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
Gjennom Herrens vrede blir landet mørkt, og folket skal være som brensel til ilden: ingen mann skal spare sin bror.
De river i høyre hånd og er sultne; de spiser i venstre hånd, men blir ikke mette; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet formørket, og folket skal være som mat for ilden; ingen skal spare sin bror.
Gjennom Herrens hærers vrede har landet blitt gjort mørkt, og folket skal bli som brensel for ilden; ingen skal skåne sin bror.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet formørket, og folket skal være som mat for ilden; ingen skal spare sin bror.
Man biter mot høyre og er likevel sulten; man eter mot venstre og blir likevel ikke mett. Hver eter kjøttet av sin egen arm:
They carve meat on the right, but they are still hungry; they devour on the left, but they are not satisfied. Each eats the flesh of his own arm.
De hugger på høyre side og er likevel sultne, de eter på venstre side og blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm;
Through the wrath of the LORD of hosts is the land darkened, and the people shall be as the fuel of the fire: no man shall spare his brother.
Ved Hærskarenes Herres vrede er landet formørket, og folket skal bli som brennstoff for ilden; ingen vil spare sin bror.
Through the wrath of the LORD of hosts the land is burned and the people will be as fuel for the fire; no man will spare his brother.
Through the wrath of the LORD of hosts is the land darkened, and the people shall be as the fuel of the fire: no man shall spare his brother.
Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Ved Herrens hærskarenes vredes gnist skal landet bli svidd, og folket skal være som brennstoff for ilden; ingen skal spare sin bror.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet brent opp, og folket er som ildens brensel; ingen skåner sin bror.
Landet var mørkt av hærskarenes Herres vrede: folket var som de som spiser menneskers kjøtt til føde.
Through the wrath{H5678} of Jehovah{H3068} of hosts{H6635} is the land{H776} burnt{H6272} up; and the people{H5971} are as the fuel{H3980} of fire:{H784} no man{H376} spareth{H2550} his brother.{H251}
Through the wrath{H5678} of the LORD{H3068} of hosts{H6635} is the land{H776} darkened{H6272}{(H8738)}, and the people{H5971} shall be as the fuel{H3980} of the fire{H784}: no man{H376} shall spare{H2550}{(H8799)} his brother{H251}.
For this cause shal ye wrath of the LORDE of hoostes fall vpon the londe, and the people shalbe consumed, as it were with fyre, no man shal spare his brother.
By the wrath of the Lorde of hostes shall the land be darkened, and the people shall be as the meate of ye fire: no man shal spare his brother.
Thorowe the wrath of the Lorde of hoastes is the lande full of darknesse, and the people be consumed as it were with fire: no man doth spare his brother.
Through the wrath of the LORD of hosts is the land darkened, and the people shall be as the fuel of the fire: no man shall spare his brother.
Through the wrath of Yahweh of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spares his brother.
In the wrath of Jehovah of Hosts Hath the land been consumed, And the people is as fuel of fire; A man on his brother hath no pity,
Through the wrath of Jehovah of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spareth his brother.
Through the wrath of Jehovah of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spareth his brother.
The land was dark with the wrath of the Lord of armies: the people were like those who take men's flesh for food.
Through the wrath of Yahweh of Armies, the land is burnt up; and the people are the fuel for the fire. No one spares his brother.
Because of the anger of the LORD of Heaven’s Armies, the land was scorched, and the people became fuel for the fire. People had no compassion on one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
18 For ugudelighet brenner som en ild, den fortærer tornekratt og tistler og setter hele skogen i brann, så den virvler opp i en sky av røk.
20 De skal skjære mot høyre og være sultne, spise mot venstre og ikke bli mette; hver skal ete kjøttet på sin egen arm.
9 Din hånd vil finne alle dine fiender, din høyre hånd vil finne de som hater deg.
9 Se, Herrens dag kommer, grusomme, med harme og stor vrede, for å gjøre landet til en ørken og utrydde synderne fra det.
17 Jeg vil bringe nød over folket, og de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som skarn.
18 Verken deres sølv eller deres gull skal redde dem på Herrens vredes dag; men hele landet skal bli fortært av hans nidkjære ild, for han skal gjøre en rask ende med alle som bor i landet.
18 Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, mens Esaus hus skal være som strå; de skal sette dem i flammer og fortære dem. Ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
11 Dere bærer halm i mors liv og føder strå; deres ånd skal bli en ild som fortærer dere.
12 Nasjonene skal brenne som kalk; som avhogde torner skal de bli fortært av ild.
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende tæring blant hans sterke menn, og tenne et bål blant hans herlige som et brennende bål.
17 Israels lys skal være en ild, og hans Hellige skal være en flamme, og den skal brenne og fortære hans torn og hans tistel på én dag.
18 Hans skogs og fruktbare markers herlighet skal fortære han sjel til kjøtt, og han skal være som en fanebærer som svinner hen.
11 Herren har fullbyrdet sin vrede, tømt sin brennende harme og satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
5 Ja, de ugudeliges lys skal slukkes, og hans ilds gnist skal ikke skinne.
24 Derfor, liksom ildens flamme fortærer halmen og en gnist utsletter strået, så skal deres rot bli råtten, og deres blomst oppløftes som støv, for de har forkastet Herren, hærskarenes Guds, lov, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
25 Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
37 Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
3 Han har hugget av hvert Israels horn i sin rasende vrede, han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden, og i Jakob brenner det som en flamme; den har fortært rundt omkring.
25 Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
11 Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister, gå da i lys av deres egen ild og gnistene dere har tent. Men dette får dere fra min hånd: dere skal ligge i smerte.
14 Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
8 Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
11 Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets frukt; den skal brenne og ikke slukkes.
31 Jeg vil øse ut min vrede over deg, blåse på deg med min harme ild; jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, eksperter i ødeleggelse.
31 Den sterke skal bli som en vevd tråd, og hans verk som en gnist, og de skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
14 Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
9 La dem bli som en snegl som smelter bort, som en kvinnes mislykkede svangerskap, som aldri ser solen.
20 Vår formue er ikke ødelagt, men ild har fortært resten av dem.
14 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere sier dette, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og den skal fortære dem.
10 De skal ikke ta ved fra marken eller felle trær fra skogene, for de skal bruke våpen som brensel. De skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
9 Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte; glør ble antent av ham.
6 Sannelig, jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene til hver sin nabo og til sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
1 For se, dagen kommer som brenner som en ovn; da skal alle de stolte og alle som handler ondt være som halm, og denne dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal ikke etterlate noen rot eller gren.
6 Derfor fortærer forbannelsen landet, og de som bor der, blir ødelagt; derfor blir de brent, som bodde i landet, og det skal være få mennesker igjen.
15 For se, Herren kommer med ild, og hans vogner skal være som en virvelvind for å vende sin vrede mot dem med harme og med ildslue.
16 For Herren skal dømme med ild og med sverdet sitt alt kjød, og de drepte av Herren skal være mange.
13 Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
25 Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, fortært ham og ødelagt hans bolig.
9 Skulle jeg ikke straffe dem for disse ting? Sier Herren, skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
4 Og du skal gi fra deg, og det av deg selv, din arv som jeg ga deg. Jeg vil gjøre at du skal tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede; den skal brenne for alltid.
15 Den dagen er en dag med vredens grusomhet, en dag med nød og trengsel, en dag med bulder og ødeleggelse, en dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tett mørke,
26 All mørke skal gjemmes i hans skjulte ligg; en ild som ikke er blåst opp, skal fortære ham; det skal gå ille for den som er tilbake i hans telt.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
8 Da skalv jorden og rystet, og fjellenes grunnvoller beveget seg, og de skalv, for han var harm.
14 Jeg vil hjemsøke dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild på hennes skog, og den skal fortære alt rundt henne.
20 Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys? Den er dyster, uten lysglimt.
6 Hver skal gripe fatt i sin bror i hans fars hus og si: "Du har klær, vær vår leder, og la vår nød være under din ledelse."
21 Jeg vil kalle sverdet mot Gog på alle mine fjell, sier Herren Gud; en manns sverd vil være rettet mot en annens.