Jesaja 10:4
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Without me, they shall bow down among the prisoners, and they shall fall among the slain. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
They shall{H1115} only bow down{H3766} under the prisoners,{H616} and shall fall{H5307} under the slain.{H2026} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out still.{H5186}
Without me they shall{H1115} bow down{H3766}{(H8804)} under the prisoners{H616}, and they shall fall{H5307}{(H8799)} under the slain{H2026}{(H8803)}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out still{H5186}{(H8803)}.
that ye come not amonge the presoners, or lye amonge the deed? After all this shal not the wrath of the LORDE ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Without me euery one shall fall among them that are bound, and they shall fall downe among the slayne: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
That when I withdrawe my hand, ye come not among the prysoners, nor lye among the dead? After all this doth not the wrath of the Lorde ceasse, but yet is his hande stretched out styll.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without Me it hath bowed down In the place of a bound one, And in the place of the slain they fall. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
... For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
They will only bow down under the prisoners, and will fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
You will have no place to go, except to kneel with the prisoners, or to fall among those who have been killed. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Ve Assyria, som er min vredes ris, og staven i deres hånd er min harme.
6 Jeg sender ham mot et hyklersk folk, gir ham befal over det folket jeg er vred på, til å plyndre og røve, og tråkke dem ned som leire i gatene.
25 Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
26 Han vil løfte et banner for nasjonene langt borte og plystre til dem fra jordens ende; og se, de kommer raskt og lett.
12 Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
13 Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
24 Derfor, så sa Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor i Sion, for Assyria; han skal slå deg med staven og løfte sin kjepp mot deg som i Egypten.
25 For om kun kort tid, vil vreden ta slutt, og min vrede vil fortære dem.
26 Herren, hærskarenes Gud, vil sveipe en svøpe over ham som ved Midjan-slaget på Oreb-klippen; han vil løfte sin stav over havet som i Egypten.
8 Og Assur skal falle, ikke ved et menneskes sverd, og et sverd som ikke tilhører et menneske skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli til slaver.
9 Han skal passere sin klippe av frykt, og hans fyrster skal bli skremt av flaggene, sier Herren som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
12 Når Herren har fullført sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konge for hans stolte hjerte og hans oppblåste blikk.
13 For han sa: Jeg har gjort det med min hånds kraft og min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet folkenes grenser og plyndret deres skatter og styrtet de som troner som en mektig.
4 Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
25 Jeg skal knuse Assur i mitt land og trampe ham ned på mine fjell. Hans åk skal bli tatt bort fra dem og hans byrde fra deres skuldre.
26 Dette er den beslutning som er tatt over hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over nasjonene.
2 Om de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd hente dem derfra. Om de stiger opp til himmelen, skal jeg kaste dem ned derfra.
31 For Assur skal bli skremt av Herrens røst, som slår med staven.
32 Og hvert sted hvor den grunnfestede staven går frem, den som Herren legger på ham, skal det være med trommer og harper; for han vil kjempe mot dem med voldsom kamp.
14 Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
8 Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
13 Han skal strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive fullstendig øde, tørr som en ørken.
11 Engstelse skal komme over havet, men Herren skal slå bølgene i havet, og dypene i elven skal tørkes opp. Assyrias stolthet skal nedsettes, og Egyptens makt skal forsvinne.
5 Jeg vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og med stor heftighet.
5 De skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
6 Sverdet skal komme over deres byer og ødelegge deres forsvarsverk, og fortære dem på grunn av deres planer.
3 Men hva vil dere gjøre på straffens dag, i ødeleggelsen som skal komme langt borte fra? Til hvem vil dere fly for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
10 Alle syndere blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: Ulykken vil ikke nå oss eller komme til oss.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
4 Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
15 Selv om jeg har tuket dem og styrket armene deres, planlegger de ondt mot meg.
6 Den som slo folkeslagene med grusomhet, uten stopp, den som hersket over nasjonene med vrede, er nå jaget bort, uten noen til å stanse det.
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham må de bøye seg, de som hjelper den hovmodige.
11 Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
38 Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, og jeg vender ikke tilbake før de er utslettet.
18 Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt alle nasjonene og deres land øde.
11 Herre, din hånd er løftet høyt, men de ser den ikke; men de skal se din iver for folket ditt og bli skamfulle. Ja, ilden skal fortære dine fiender.
23 Men jeg vil gi det til dem som har bedrøvet deg, som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du la din rygg være som jorden og som veien for dem som gikk over.
10 Det er min glede å tukte dem, og folket skal samles mot dem når jeg binder dem for deres doble synder.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4 Fra ham kommer hjørnesteinen, naglen, krigsbuen; fra ham skal alle ledere komme.
31 Jeg vil øse ut min vrede over deg, blåse på deg med min harme ild; jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, eksperter i ødeleggelse.
14 Mine overtredelsers åk er bundet av hans hånd, de er sammenflettet, de har kommet opp over nakken min. Han lot min styrke falde. Herren har gitt meg i deres hender, jeg kan ikke reise meg.
18 Dine hyrder slumrer, Assyrias konge. Dine stormenn hviler trygt; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
12 Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de likevel bli kuttet ned, og han skal gå videre. Jeg har tynget deg, men jeg vil ikke gjøre det igjen.
6 Og de som er igjen av Jakob, skal være midt blant mange folk som dugg fra Herren, som regndråper på planter, som ikke venter på noen og ikke lengter etter menneskebarn.
4 Sårede skal falle i kaldeernes land, og de gjennomstukne på gatene der.