Jesaja 42:25
Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.
Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin harme over ham, og styrken i kampen; og det har satt ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede, krigens vold mot dem. Den satte ham i brann alt omkring, men han forsto det ikke. Den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
So He poured out on them His burning anger and the violence of war. It enveloped them in flames, yet they did not understand; it consumed them, yet they did not take it to heart.
Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Derfor har han øst ut over dem sin brennende vrede og krigens styrke; den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjertet.
Therefore he has poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it set him on fire all around, yet he did not know; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Derfor utøste han sin brennende vrede over ham, og krigens vold; og det satte ham i brann rundt omkring, likevel forsto han det ikke; og det brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
Og han utøser over dem sin harme, sin vrede, og krigens styrke, det setter dem i brann rundt omkring, men de forstår det ikke, og det brenner mot dem, men de tar det ikke til hjertet!
Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
Av denne grunn lot han sin vrede gå løs på dem, og hans styrke var som en flamme; og det tente ild rundt dem, men de så det ikke; de ble brent, men de tok det ikke til hjerte.
Therfore hath he poured vpon vs his wroothful displeasure, and stroge batell, which maketh vs haue to do on euery syde, yet will we not vnderstode: He burneth vs vp, yet syncketh it not in to oure hartes.
Therefore hee hath powred vpon him his fierce wrath, and the strength of battell: and it set him on fire round about, and he knewe not, and it burned him vp, yet he considered not.
Therfore he hath powred vpon hym his wrathfull displeasure and strong battayle, and hath fired hym on euery side, yet wyll he not vnderstand: he burneth hym vp, yet sinketh it not into his heart.
Therefore he hath poured upon him the fury of his anger, and the strength of battle: and it hath set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid [it] not to heart.
Therefore he poured on him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he didn't know; and it burned him, yet he didn't lay it to heart.
And He poureth on him fury, His anger, and the strength of battle, And it setteth him on fire round about, And he hath not known, And it burneth against him, and he layeth it not to heart!
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
Therefore he poured upon him the fierceness of his anger, and the strength of battle; and it set him on fire round about, yet he knew not; and it burned him, yet he laid it not to heart.
For this reason he let loose on him the heat of his wrath, and his strength was like a flame; and it put fire round about him, but he did not see it; he was burned, but did not take it to heart.
Therefore he poured the fierceness of his anger on him, and the strength of battle; and it set him on fire all around, but he didn't know; and it burned him, but he didn't take it to heart."
So he poured out his fierce anger on them, along with the devastation of war. Its flames encircled them, but they did not realize it; it burned against them, but they did not take it to heart.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hvem overga Jakob til røvere og Israel til ranere? Var det ikke Herren, han som vi syndet imot? For de ville ikke gå på hans veier og lyttet ikke til hans lov.
1Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har fortært og sparte ingen av Jakobs boliger, han har revet ned Judas datters festninger i sin harme, han har lagt dem på jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3Han har hugget av hvert Israels horn i sin rasende vrede, han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden, og i Jakob brenner det som en flamme; den har fortært rundt omkring.
4Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
25Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, fortært ham og ødelagt hans bolig.
21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,
14Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
31Derfor utøser jeg min vrede over dem, jeg ødelegger dem med min vredes ild, jeg gjengjelder dem deres handlinger, sier Herren Gud.
25Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, tømt sin brennende harme og satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
31Jeg vil øse ut min vrede over deg, blåse på deg med min harme ild; jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, eksperter i ødeleggelse.
6Derfor ble min vrede og harme utøst og brant i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble lagt øde og ødelagt, som det er denne dag.
18For ugudelighet brenner som en ild, den fortærer tornekratt og tistler og setter hele skogen i brann, så den virvler opp i en sky av røk.
19På grunn av Herrens, Allhærs Guds, vredesdom, er landet i mørke, og folket skal bli som ildenes brensel. Ingen sparer sin neste.
11Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
13Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
22For en ild er tent i min vrede, den skal brenne til den dypeste dødsriket; og den skal fortære jorden med dens avling, og sette ild på fjellenes grunnvoller.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets frukt; den skal brenne og ikke slukkes.
22Som sølv smeltes i en ovn, skal dere smeltes der, og dere skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister, gå da i lys av deres egen ild og gnistene dere har tent. Men dette får dere fra min hånd: dere skal ligge i smerte.
37Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
38Som en ung løve har han forlatt sin hule; for deres land har blitt til en forskrekkelse på grunn av ødeleggerens vold og hans voldsomme vrede.
20Vår formue er ikke ødelagt, men ild har fortært resten av dem.
8Kle dere i sekkestrie, sørg og rop; for Herrens vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
15Fordi det ennå ikke har skjedd, klandrer du ham i din vrede; du har ikke lagt merke til hans store overbærenhet.
6Tøm din vrede ut over folkeslagene som ikke kjenner deg, og over kongerikene som ikke påkaller ditt navn.
7For de har fortært Jakob, og de har lagt hans bolig øde.
19Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
20Han ernærer seg med aske; hans bedragne hjerte har fått ham til å gå vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
17Jeg var vred over hans grådighets ondskap og slo ham, skjulte meg og var vred, men han vendte seg fra meg på sitt hjertes vei.
24La øynene deres bli formørket så de ikke ser, og la hoftene deres vakle alltid.
4Og du skal gi fra deg, og det av deg selv, din arv som jeg ga deg. Jeg vil gjøre at du skal tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede; den skal brenne for alltid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
24Da vil alle nasjonene spørre: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, fnysende vreden?
16Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende tæring blant hans sterke menn, og tenne et bål blant hans herlige som et brennende bål.
17Israels lys skal være en ild, og hans Hellige skal være en flamme, og den skal brenne og fortære hans torn og hans tistel på én dag.
2For Herrens vrede hviler over alle nasjoner, og hans harme over alle deres hærer; han har satt dem til undergang og overgitt dem til slakting.
25fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket.»
15Unge løver brøler mot ham, løfter røsten, og har lagt hans land øde, gjort byene brent og ubeboelig.
6Jeg ble vred på mitt folk, vanhelliget min eiendom og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, du gjorde ditt åk svært tungt for de gamle.
26All mørke skal gjemmes i hans skjulte ligg; en ild som ikke er blåst opp, skal fortære ham; det skal gå ille for den som er tilbake i hans telt.
43Men du dekket oss med vrede og forfulgte oss, du drepte uten skånsomhet.
14Og ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
14Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
7Har han slått ham slik han slo dem som slo ham? Eller har han blitt drept som hans egne fiender ble drept?
62Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv.
7Men han mener det ikke slik, og hans hjerte tenker ikke slik, men i sitt hjerte har han planlagt å ødelegge og utrydde mange folkeslag.
9Fremmede har tæret på hans styrke, men han merker det ikke. Grå hår spres også på ham, men han legger ikke merke til det.