Dommerne 2:4
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.
When the angel of the LORD spoke these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.
And it came to pass, when the angel of the LORD spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice and wept.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.
Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.
And it came to pass, when the angel{H4397} of Jehovah{H3068} spake{H1696} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel,{H3478} that the people{H5971} lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept.{H1058}
And it came to pass, when the angel{H4397} of the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8763)} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel{H3478}, that the people{H5971} lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}.
And whan ye messaunger of the LORDE had spoken these wordes vnto all the children of Israel, the people lefte vp their voyce, & wepte,
And when the Angel of the Lorde spake these wordes vnto all the children of Israel, the people lift vp their voyce, and wept.
And when the angel of the Lord spake these wordes vnto all the children of Israel, the people cryed out and wept:
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it cometh to pass, when the messenger of Jehovah speaketh these words unto all the sons of Israel, that the people lift up their voice and weep,
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Now on hearing these words which the angel of the Lord said to all the children of Israel, the people gave themselves up to loud crying and weeping.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
When the LORD’s angel finished speaking these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens engel kom fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg har ført dere opp fra Egypt og inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.
2 Dere skal ikke inngå avtaler med folkene i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere hørte ikke på meg; hvorfor har dere gjort dette?
3 Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort fra dere, men de skal bli som en felle for dere, og deres guder skal bli en snare for dere.
5 De kalte stedet Bochim, og de ofret til Herren der.
1 Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten.
4 Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.
2 Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.
6 Israel ble svært undertrykt av midianittene, og israelittene ropte til Herren.
7 Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
8 sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere fra slavehuset.
26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
27 Israels barn spurte Herren — Guds paktsark var der i de dager.
16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
20 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
34 Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjenest Baalene.
17 talte Herren til meg og sa:
23 Etter lang tid døde kongen i Egypt, og Israels barn klaget over sitt slaveri og ropte om hjelp; deres klagerop nådde Gud.
5 Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel høyt av glede, så jorden skalv.
6 Filisterne hørte ropene og spurte: «Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens ark var kommet til leiren.
39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bekymret for Israels nød.
10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
45 Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.
7 Da filistrene hørte at Israels folk hadde samlet seg i Mispa, rykket filistrenes høvdinger ut mot Israel. Da Israels folk hørte det, ble de redde for filistrene.
8 Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
4 Han holdt sin brors hæl i mors liv, og han kjempet som en prins med Gud i sin styrke.
3 Israels barn ropte til Herren om hjelp, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og hadde undertrykt dem med stor makt i tjue år.
23 Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
6 Så vitnet Herrens engel for Josva og sa:
31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilbad.
22 Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
4 brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.
18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.
2 Og Herren talte til meg og sa:
11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de dyrket Baal.
4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende, mens de søker Herren sin Gud.
4 Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:
21 En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet ved å forlate Herren og tjene Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
9 Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
14 Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.
8 Da Jakob kom til Egypten, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypten og lot dem bosette seg her.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss tape i dag mot filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fiender.»
10 Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.