Dommerne 2:4

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra bad, bekjente og gråt, lå han foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
  • Ordsp 17:10 : 10 En irettesettelse virker mer i en forstandig enn hundre slag på en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 De kommer med gråt, og med stor nåde skal jeg føre dem; jeg vil lede dem til bekker med vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er Israels far, og Efraim er min førstefødte sønn.
  • Sak 12:10 : 10 Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over alle som bor i Jerusalem. De skal se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og klage bittert over ham som man klager bittert over den førstefødte.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 7:38 : 38 Hun sto gråtende ved hans føtter, begynte å fukte hans føtter med tårer og tørket dem med sitt hår, kysset hans føtter og salvet dem med salven.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For bedrøvelse etter Gud gir omvendelse til frelse, og den angrer man ikke; men verdens bedrøvelse fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Føl deres elendighet, sørg og gråt; la latteren bli til sorg og gleden til bedrøvelse!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1 Herrens engel kom fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg har ført dere opp fra Egypt og inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.

    2 Dere skal ikke inngå avtaler med folkene i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere hørte ikke på meg; hvorfor har dere gjort dette?

    3 Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort fra dere, men de skal bli som en felle for dere, og deres guder skal bli en snare for dere.

  • 5 De kalte stedet Bochim, og de ofret til Herren der.

  • 1 Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten.

  • 4 Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.

  • 2 Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden og gråt bittert foran Herren.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6 Israel ble svært undertrykt av midianittene, og israelittene ropte til Herren.

    7 Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,

    8 sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere fra slavehuset.

  • 72%

    26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.

    27 Israels barn spurte Herren — Guds paktsark var der i de dager.

  • 16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.

  • 20 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 34 Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjenest Baalene.

  • 17 talte Herren til meg og sa:

  • 23 Etter lang tid døde kongen i Egypt, og Israels barn klaget over sitt slaveri og ropte om hjelp; deres klagerop nådde Gud.

  • 70%

    5 Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel høyt av glede, så jorden skalv.

    6 Filisterne hørte ropene og spurte: «Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens ark var kommet til leiren.

  • 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.

  • 16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bekymret for Israels nød.

  • 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.

  • 45 Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.

  • 69%

    7 Da filistrene hørte at Israels folk hadde samlet seg i Mispa, rykket filistrenes høvdinger ut mot Israel. Da Israels folk hørte det, ble de redde for filistrene.

    8 Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.

  • 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.

  • 4 Han holdt sin brors hæl i mors liv, og han kjempet som en prins med Gud i sin styrke.

  • 3 Israels barn ropte til Herren om hjelp, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og hadde undertrykt dem med stor makt i tjue år.

  • 23 Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.

  • 6 Så vitnet Herrens engel for Josva og sa:

  • 31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilbad.

  • 22 Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!

  • 4 brøt David og folket som var med ham ut i gråt og gråt til de ikke hadde mer krefter igjen.

  • 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.

  • 2 Og Herren talte til meg og sa:

  • 11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de dyrket Baal.

  • 4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende, mens de søker Herren sin Gud.

  • 4 Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:

  • 21 En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet ved å forlate Herren og tjene Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.

  • 9 Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.

  • 16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.

  • 14 Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.

  • 8 Da Jakob kom til Egypten, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypten og lot dem bosette seg her.

  • 3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss tape i dag mot filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fiender.»

  • 10 Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.