Dommernes bok 6:22
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
When Gideon realized that it was the angel of the Lord, he exclaimed, 'Alas, Sovereign Lord! I have seen the angel of the Lord face to face!'
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for I have seen an angel of the LORD face to face.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Now wha Gedeon sawe that it was an angell of ye LORDE, he sayde: O LORDE LORDE, haue I thus sene an angell of ye LORDE face to face?
And when Gideon perceiued that it was an Angel of the Lord, Gideon then sayde, Alas, my Lord God: for because I haue seene an Angell of the Lord face to face, I shall die.
And when Gedeon perceaued that it was an angel of the Lorde, he sayde: Alas, O Lorde God, haue I therfore seene an angel of the Lorde face to face, that I should dye?
And when Gideon perceived that he [was] an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, Alas, Lord Yahweh! because I have seen the angel of Yahweh face to face.
And Gideon seeth that He `is' a messenger of Jehovah, and Gideon saith, `Alas, Lord Jehovah! because that I have seen a messenger of Jehovah face to face!'
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
Then Gideon was certain that he was the angel of the Lord; and Gideon said, I am in fear, O Lord God! for I have seen the angel of the Lord face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, "Alas, Lord Yahweh! Because I have seen the angel of Yahweh face to face!"
When Gideon realized that it was the LORD’s angel, he said,“Oh no! Sovereign LORD! I have seen the LORD’s angel face to face!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud, dere skal ikke frykte amorittenes guder i det landet dere bor; men dere har ikke vært lydige mot min røst.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du modige kriger!
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
24Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det 'Herren er fred'. Det står der fremdeles i Ofra hos abi-esrittene.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
17Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
18Ikke dra herfra før jeg kommer tilbake og legger frem min gave for deg. Og han sa: Jeg vil bli her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et bukkekje og usyrede kaker av en efa mel. Han la kjøttet i en kurv, og suppen i en gryte, og førte det ut til ham under eiketreet og satte det frem.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, legg dem på denne steinen, og hell suppen over. Og han gjorde det.
21Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
20Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans hustru. Da forstod Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin hustru: "Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud."
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
13Da Gideon kom, hørte han en mann fortelle en drøm til en annen. Han sa: Jeg drømte at et byggkornbrød kom rullende inn i midianittenes leir. Det traff teltet, så det veltet over ende.
14Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og dens tolkning, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i våre hender.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
15Manoah sa til Herrens engel: "Vær så snill å bli litt her mens vi forbereder et kje for deg."
16Men Herrens engel sa til Manoah: "Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise av din mat, men hvis du vil bære fram et brennoffer, så bær det fram for Herren." Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoah sa til Herrens engel: "Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt skjer?"
18Herrens engel sa til ham: "Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt."
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
2Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
6Kvinnen gikk til mannen sin og sa: "En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn."
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede flamme opp mot meg. La meg prøve igjen, bare denne gangen med ullskinnet. La det være tørt på ullskinnet alene, og la det være dugg på all jorden.
16Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17Han sa til dem: Se på meg, og slik skal dere gjøre. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
6Så vitnet Herrens engel for Josva og sa:
2Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
9En Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget redde.
29De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte saken nøye, fant de ut at det var Gideon, Joas' sønn, som hadde gjort det.
11Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg svarte: «Her er jeg.»
12Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider.
9Og jeg spurte: Hva er dette, min herre? Og engelen som talte med meg, sa: Jeg skal la deg se hva dette er.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
28Som fargen på regnbuen når den er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til den strålende omgivelsen rundt. Dette var synet av Herrens herlighets liknelse; og jeg så det, og jeg falt på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Da ble abiesritt-folket samlet bak ham.
5Engelen som snakket med meg svarte: Vet du ikke hva disse tingene er? Jeg sa: Nei, herre.
10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle mannen sin. Hun sa til ham: "Se, mannen som kom til meg den dagen, viste seg for meg igjen."
1Jakob dro videre, og Guds engler møtte ham.