Lukas 1:12
Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og det falt frykt over ham.
Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, fylte frykt ham, og han ble grepet av skrekk.
Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Og da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så dette, ble han forstyrret, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet og rammet av frykt.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham.
When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.
Sakarias ble skremt da han så ham, og frykt kom over ham.
And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham.
When Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet ved å se ham, og frykt falt over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
And whan Zachary sawe him, he was abasshed, & there came a feare vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare fell vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare came vpo him.
And when Zacharias saw [him], he was troubled, and fear fell upon him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
and Zacharias, having seen, was troubled, and fear fell on him;
And Zacharias was troubled when he saw `him', and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw [him], and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw him, and fear came on him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
And Zechariah, visibly shaken when he saw the angel, was seized with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarja; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.
14Du skal ha glede og fryd ved ham, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal være stor for Herren, han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og fra mors liv skal han være fylt med Den Hellige Ånd.
11da viste Herrens engel seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret.
28Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, du velsignede blant kvinner!
29Men da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
30Engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone;
18Da sa Sakarja til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Gud, og er sendt for å tale til deg og for å bringe deg dette gledelige budskapet.
20Men se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.
21Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han drøyde så lenge i templet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og forble stum.
23Da dagene for hans tjeneste var over, gikk han hjem til sitt hus.
24Etter dette ble hans hustru Elisabet gravid og holdt seg borte i fem måneder og sa:
25Dette har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea ved navn Nasaret,
65Det kom frykt over alle som bodde rundt dem, og i hele fjellregionen i Judea ble alle disse hendelsene omtalt.
66Alle som hørte om det, la det på hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Sakarja, hans far, ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte:
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, fra Abias skift, og hans kone var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
40Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
9En Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget redde.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har vært sammen med noen mann?
35Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36Se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.
20Mens han tenkte på dette, åpenbarte Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria til din hustru, for det som er unnfanget i henne er av Den hellige ånd.
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
8Mens han en gang gjorde prestetjeneste for Gud etter sin skiftes orden,
59På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarja etter faren.
4Vokterne skalv av frykt for ham og ble som døde.
5For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.
3Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
15Derfor blir jeg redd ved hans ansikt; jeg ser det og frykter for ham.
6Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
14kom frykt og skrekk over meg, og skremte mine bein.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
16Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet har stått fram blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.
50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.
21Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
17Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid."
26Alle ble grepet av forundring, priste Gud og sa med frykt: I dag har vi sett utrolige ting.
33Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: "Se, du er ufruktbar og føder ikke, men du skal bli gravid og føde en sønn."