1 Mosebok 18:2
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Han løftet opp blikket og så, og se, tre menn sto der ved ham. Da han så dem, løp han ut fra teltets dør for å møte dem og bøyde seg ned mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Looking up, he saw three men standing nearby. When he saw them, he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed down to the ground.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
And he lifted up his eyes and looked, and behold, three men stood by him; and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the ground,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
And he lyfte vp his eyes and looked: ad lo thre men stode not farr from hym. And whe he sawe them he ran agenst them from the tent dore and fell to the ground
And as he lift vp his eyes, and loked, beholde, there stode thre men ouer agaynst him. And whan he sawe them, he ranne to mete them from his tent dore, and bowed him self downe vpon the grounde,
And he lift vp his eyes, and looked: and lo, three men stoode by him, and when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed himselfe to the grounde.
And he lift vp his eyes and loked, and loe, three men stoode by hym: And when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed hym selfe towarde the grounde,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw [them], he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
and he lifteth up his eyes and looketh, and lo, three men standing by him, and he seeth, and runneth to meet them from the opening of the tent, and boweth himself towards the earth,
and he lifted up his eyes and looked, and, lo, three men stood over against him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
and he lifted up his eyes and looked, and, lo, three men stood over against him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
And lifting up his eyes, he saw three men before him; and seeing them, he went quickly to them from the door of the tent, and went down on his face to the earth;
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
Abraham looked up and saw three men standing across from him. When he saw them he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed low to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren åpenbarte seg for ham ved treet i Mamre, og han satt i teltdøren sin i den varme delen av dagen.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
4La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile under treet.
5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
18For Abraham skal virkelig bli til et stort og sterkt folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
7Abraham løp til buskapen og hentet en ung, god kalv; ga den til tjeneren som raskt tilberedte den.
8Han tok smør, melk og kalven som var tilberedt, satte det foran dem og sto ved dem under treet mens de spiste.
9De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
3Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.
27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,
28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.
4På den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet langt borte.
17Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren.
27Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
3Jakob gikk foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger, til han kom til sin bror.
12Og han sa: «Herre, min herres Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
3Han dro fra sør mot Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai,
17Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
32Mannen kom inn i huset, løste kamelene, og gav dem halm og fôr, og brakte vann for å vaske føttene hans og føttene til de mennene som var med ham.
12Da drømte han om en stige som sto på jorden og nådde opp til himmelen, og Guds engler gikk opp og ned på den.
13Herren sto øverst på stigen og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og dine etterkommere.
3Når du går videre derfra og kommer til Tabors eikelund, vil du møte tre menn som skal opp til Gud i Betel: En som bærer tre geitekillinger, en som bærer tre brød, og en som bærer en flaske vin.
2Han svarte: Brødre og fedre, lytt! Gud i sin herlighet viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan.
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
14Etter at Lot hadde skilt seg fra ham, sa Herren til Abram: 'Løft blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.'
12Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden.
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
5Esau så kvinnene og barna og spurte: Hvem er disse med deg? Jakob svarte: Det er barna Gud har gitt din tjener.
63Isak gikk ut for å be på marken om kvelden. Da han løftet blikket, så han kamelene komme.
20Arauna så seg omkring og oppdaget kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden for kongen.
6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.
24Herren viste seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams Gud, din far. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre din slekt tallrik, for min tjener Abrahams skyld.