1 Mosebok 18:22
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
and the men turn from thence, and go towards Sodom; and Abraham is yet standing before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?
23Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?
24Hva om det er femti rettferdige i byen? Vil du da ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdige som er der?
25Det er ikke likt deg å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de gudløse, så rettferdige blir som gudløse. Det er ikke likt deg! Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
28Hva om fem mangler til de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld? Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner fireogførti der.
29Han talte igjen til ham og sa: Hva om det finnes førti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,
28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
20Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
21Nå vil jeg dra ned og se om de har handlet i samsvar med klageropet som har nådd meg; ellers vil jeg vite det.
31Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.
32Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.
33Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
1Herren åpenbarte seg for ham ved treet i Mamre, og han satt i teltdøren sin i den varme delen av dagen.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.
13Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.
14Etter at Lot hadde skilt seg fra ham, sa Herren til Abram: 'Løft blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.'
22Da Gud var ferdig med å snakke med Abraham, forlot han ham.
16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.
18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.
3Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,
1Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
15Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen:
9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.
5Da sa Abraham til sine tjenere: Bli her med eselet, mens jeg og gutten går dit for å tilbe. Så kommer vi tilbake til dere.
7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.
21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.