1 Mosebok 18:20

Modernisert Norsk Bibel 1866

Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 19:13 : 13 For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
  • Jes 3:9 : 9 Deres ansikts hardhet vitner mot dem, de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har bragt ulykke over seg selv.
  • 1 Mos 4:10 : 10 Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden."
  • Jak 5:4 : 4 Se! Lønnen til arbeiderne som høstet markene deres, som er blitt holdt tilbake av dere, roper, og ropene fra høstfolket har nådd Herren Sebaots ører.
  • 1 Mos 13:13 : 13 Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.
  • Jes 5:7 : 7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
  • Jer 14:7 : 7 Selv om våre synder vitner mot oss, Herre, grip inn for ditt navns skyld; våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
  • Esek 16:49-50 : 49 Sodomas synd, din søster, var overmot; hun og hennes døtre hadde overflod av brød og sorgløs ro, men hjalp ikke den fattige og trengende. 50 De ble stolte og gjorde avskyelighet for mitt åsyn, derfor fjernet jeg dem da jeg så det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    21Nå vil jeg dra ned og se om de har handlet i samsvar med klageropet som har nådd meg; ellers vil jeg vite det.

    22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

    23Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?

    24Hva om det er femti rettferdige i byen? Vil du da ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdige som er der?

    25Det er ikke likt deg å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de gudløse, så rettferdige blir som gudløse. Det er ikke likt deg! Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?

    26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.

    27Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.

    28Hva om fem mangler til de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld? Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner fireogførti der.

    29Han talte igjen til ham og sa: Hva om det finnes førti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

    30Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale: Hva om det finnes tretti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

    31Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.

    32Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.

  • 79%

    12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.

    13Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.

  • 78%

    12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

  • 78%

    28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

  • 78%

    16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.

    17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?

  • 77%

    24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

    25Han ødela disse byene og hele slettens område, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

  • 23at hele dette landet er sviesett, dekket av svovel og salt, uten at det kan såes eller gi avlinger, og ingen grønne vekster kan gro der, som i Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.

  • 10Hør Herrens ord, herskere i Sodoma! Folk fra Gomorra, lytt til vår Guds lov!

  • 6og han gjorde Sodoma og Gomorras byer til aske, fordømte dem til ødeleggelse, og gjorde dem til et eksempel for dem som i fremtiden vil leve ugudelig,

  • 29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 19For jeg har utvalgt ham, så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, ved å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.

  • 18Som med Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal slå seg ned der.

  • 18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!

  • 40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabo byer, sier Herren, skal ingen bo der og ingen menneskesønn oppholde seg der.

  • 4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.

  • 15Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer tålelig for Sodomas og Gomorras land på dommens dag enn for den byen.

  • 10Lot løftet blikket og så hele sletten ved Jordan, at den var rik på vann overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt til Soar.

  • 21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.

  • 24Men jeg sier dere: Det skal gå landet til Sodoma tåligere på dommens dag enn deg.

  • 7og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.

  • 6Mitt folks datters synd er større enn Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen rørte en finger for det.

  • 6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han ble bedrøvet i sitt hjerte.

  • 1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.

  • 7Slik er det også med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som på samme måte overga seg til umoral og unaturlige lyster. De er et eksempel i det de lider straffen av evig ild.

  • 9Deres ansikts hardhet vitner mot dem, de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har bragt ulykke over seg selv.

  • 8— for denne rettferdige mannen, mens han bodde blant dem, plaget sin rettferdige sjel dag etter dag med de lovløse handlinger han så og hørte. —

  • 11Dette gjorde Abraham svært bedrøvet på grunn av sønnen sin.