1 Mosebok 19:28

Modernisert Norsk Bibel 1866

og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 18:9 : 9 Jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
  • Åp 18:18 : 18 og ropte da de så røyken fra hennes brann: Hvem var lik den store by?
  • Åp 19:3 : 3 Og de sa for andre gang: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i evighetens evigheter.
  • Åp 21:8 : 8 Men de feige og vantro og avskyelige, mordere, de som lever i synd, trollmenn, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres del vil være i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre død.
  • Sal 107:34 : 34 et fruktbart land til saltørken på grunn av ondskapens skyld hos dem som bodde der.
  • 2 Pet 2:7 : 7 og han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de ugudeliges utsvevende liv,
  • Jud 1:7 : 7 Slik er det også med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som på samme måte overga seg til umoral og unaturlige lyster. De er et eksempel i det de lider straffen av evig ild.
  • Åp 9:2 : 2 Den åpnet avgrunnens brønn, og en røyksøyle steg opp som røyken fra en stor ovn, og solen og luften ble formørket av røyk fra brønnen.
  • Åp 14:10-11 : 10 vil også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmkalk, og han skal pines med ild og svovel for de hellige engler og for Lammets åsyn. 11 Røyken fra deres pine stiger opp i evigheters evighet. De har ikke hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

  • 81%

    21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.

    22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.

    23Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.

    24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

    25Han ødela disse byene og hele slettens område, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

    26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

    27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,

  • 80%

    10Lot løftet blikket og så hele sletten ved Jordan, at den var rik på vann overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt til Soar.

    11Lot valgte hele sletten ved Jordan, og reiste østover; så skilte de lag.

    12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.

    13Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.

    14Etter at Lot hadde skilt seg fra ham, sa Herren til Abram: 'Løft blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.'

  • 29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 79%

    12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

    14Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.

    15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.

    16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.

    18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!

    19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.

  • 78%

    20Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

    21Nå vil jeg dra ned og se om de har handlet i samsvar med klageropet som har nådd meg; ellers vil jeg vite det.

    22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

    23Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?

    24Hva om det er femti rettferdige i byen? Vil du da ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdige som er der?

  • 23at hele dette landet er sviesett, dekket av svovel og salt, uten at det kan såes eller gi avlinger, og ingen grønne vekster kan gro der, som i Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.

  • 16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.

  • 1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.

  • 6og han gjorde Sodoma og Gomorras byer til aske, fordømte dem til ødeleggelse, og gjorde dem til et eksempel for dem som i fremtiden vil leve ugudelig,

  • 73%

    26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.

    27Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.

    28Hva om fem mangler til de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld? Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner fireogførti der.

  • 10Og Siddimdalen var full av bitumegraver, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, og de som overlevde, flyktet til fjellene.

  • 4På den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet langt borte.

  • 4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.

  • 40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabo byer, sier Herren, skal ingen bo der og ingen menneskesønn oppholde seg der.

  • 18Som med Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal slå seg ned der.

  • 18Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.

  • 12De tok også Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendeler og dro bort, for han bodde i Sodoma.

  • 2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.