1 Mosebok 19:18

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 32:26 : 26 Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
  • 2 Kong 5:11-12 : 11 Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten. 12 Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
  • Jes 45:11 : 11 Så sa Herren, Israels Hellige, og den som dannet ham: Vil dere spørre meg om framtidens ting? Vil dere gi meg befaling om mine barn og mine henders verk?
  • Joh 13:6-8 : 6 Da han kom til Simon Peter, sa Peter til ham: «Herre, skal du vaske mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.» 8 Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»
  • Apg 9:13 : 13 Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
  • Apg 10:14 : 14 Men Peter sa: På ingen måte, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

    14Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.

    15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.

    16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.

  • 83%

    19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.

    20Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe unna dit—er den ikke liten?—for at min sjel kan leve.

    21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.

    22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.

    23Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.

    24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

  • 81%

    4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.

    5De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.

    6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,

    7og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.

    8Hør her, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen menn. Jeg kan bringe dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke disse mennene noe ondt, for de har kommet inn under mitt tak.

    9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.

    10Men mennene strakte ut hendene sine, dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.

  • 79%

    1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.

    2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.

  • 3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 75%

    28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

    30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bli i Soar, og han bodde i en hule, han og hans to døtre.

  • 73%

    22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

    23Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?

  • 73%

    25Det er ikke likt deg å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de gudløse, så rettferdige blir som gudløse. Det er ikke likt deg! Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?

    26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.

    27Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.

  • 20Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

  • 73%

    29Han talte igjen til ham og sa: Hva om det finnes førti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

    30Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale: Hva om det finnes tretti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

    31Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.

    32Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.

  • 23Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'

  • 72%

    8Abram sa til Lot: 'La oss unngå konflikt mellom oss og mellom våre gjetere, for vi er slektninger.'

    9'Er ikke hele landet foran deg? Skil deg fra meg; hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.'

    10Lot løftet blikket og så hele sletten ved Jordan, at den var rik på vann overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt til Soar.

    11Lot valgte hele sletten ved Jordan, og reiste østover; så skilte de lag.

    12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.

  • 7og han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de ugudeliges utsvevende liv,

  • 29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 32Husk Lots kone.

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.

  • 70%

    16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.

    17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?