Dommernes bok 19:23
Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
The owner of the house went out to them and said, "No, my brothers, do not commit such an evil act. Since this man has come into my house, do not do this disgraceful act.
Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'
And the man, the master of the house, went out to them and said to them, "No, my brothers, no, I beg you, do not act so wickedly, seeing this man has come into my house; do not do this disgraceful thing.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
Husets herre gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke denne onde gjerning; denne mannen har kommet inn i mitt hus, og dere skal ikke gjøre ham noe slikt.
But the good man of the house wente forth to them, and sayde vnto them: Oh no my brethren, do not so wickedly, consideringe this man is come in to my house: Oh do not soch folye.
And this man the master of ye house went out vnto the, & said vnto them, Nay my brethre, do not so wickedly, I pray you: seeing that this man is come into mine house, do not this villenie.
And this man the maister of the house went out, and sayd vnto them: Oh, nay my brethren, do not so wickedly, seyng that this man is come into myne house, do not so vnmeete a thyng.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, [nay], I pray you, do not [so] wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, No, my brothers, please don't act so wickedly; seeing that this man is come into my house, don't do this folly.
And the man, the master of the house, goeth out unto them, and saith unto them, `Nay, my brethren, do not evil, I pray you, after that this man hath come in unto my house, do not this folly;
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
So the man, the master of the house, went out to them, and said, No, my brothers, do not this evil thing; this man has come into my house, and you are not to do him this wrong.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, "No, my brothers, please don't act so wickedly; since this man is come into my house, don't do this folly.
The man who owned the house went outside and said to them,“No, my brothers! Don’t do this wicked thing! After all, this man is a guest in my house. Don’t do such a disgraceful thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
21Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; jeg skal føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem det som synes riktig for dere, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen.'
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen med seg sin medhustru og førte henne ut til dem. De krenket henne og behandlet henne ille hele natten til morgenen, og da morgenen gryte, lot de henne gå.
26Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
29Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv deler og sendte dem rundt om i hele Israel.
30Og alle som så det, sa: 'Noe slikt har verken skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk nøye over dette, gi råd og tal.'
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.
5De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,
7og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
8Hør her, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen menn. Jeg kan bringe dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke disse mennene noe ondt, for de har kommet inn under mitt tak.
9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.
10Men mennene strakte ut hendene sine, dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
11De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.
8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.
9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
10Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'
12Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
13Han sa til tjenestegutten: 'Kom, la oss komme nær til et av de stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
14De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
16Så kom en gammel mann fra markene om kvelden. Han var fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea; men stedets menn var benjaminitter.
17Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'
18Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
12Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13Hva med meg, hvor skal jeg gå med min skam? Og du, du vil bli som en av dårene i Israel. Snakk nå heller med kongen, for han nekter deg ikke meg.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
4Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.
5Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
3Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
17Tenk over hva du vil gjøre, for nå er det bestemt en ulykke over vår herre og hele hans hus, men han er en ond mann, og ingen kan snakke med ham.
31Den eldste sa til den yngste: Vår far er gammel, og her er ingen menn i landet som kan gifte seg med oss slik alle gjør.
16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
24skal dere føre begge ut til byporten og steine dem til døde. Jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du fjerne det onde fra deg.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
14ropte hun sammen folkene i huset og sa til dem: «Se, han har tatt en hebreer hit for å gjøre narr av oss. Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
21da skal de føre piken til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har utført skammelige handlinger i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,
24Vekterne så en mann komme ut av byen og sa til ham: Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg nåde.