1 Mosebok 19:16
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
When he hesitated, the men grasped his hand, the hands of his wife, and the hands of his two daughters, and led them safely out of the city, for the LORD was merciful to them.
Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
And while he linred, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
And while he lingered, the men grabbed his hand, his wife's hand, and the hands of his two daughters, the LORD being merciful to him, and they brought him out and set him outside the city.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han tøvet, grep mennene ham ved hånden, samt hans kone og hans to døtre, for Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte dem ut av byen.
And as he prolonged the tyme the men caught both him his wife ad his two doughters by the handes because the LORde was mercyfull vnto him ad they brought him forth and sette him without the cyte.
But whyle he prolonged the tyme, the men caught him and his wife, and his two doughters by the hande (because the LORDE was mercifull vnto him,) and brought him forth, & set him without the cite.
And as he prolonged the time, the men caught both him and his wife, and his two daughters by the hands (the Lord being mercifull vnto him) and they brought him foorth, and set him without the citie.
And as he prolonged the tyme, the men caught both him, his wife, and his two daughters by the handes, the Lorde beyng mercyfull vnto hym: and they brought hym foorth, and set hym without the citie.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
And he lingereth, and the men lay hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, through the mercy of Jehovah unto him, and they bring him out, and cause him to rest without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him; and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But while he was waiting, the men took him and his wife and his daughters by the hand, for the Lord had mercy on them, and put them outside the town.
But he lingered; and the men grabbed his hand, his wife's hand, and his two daughters' hands, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
When Lot hesitated, the men grabbed his hand and the hands of his wife and two daughters because the LORD had compassion on them. They led them away and placed them outside the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.
5De ropte til Lot og sa: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,
7og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
8Hør her, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen menn. Jeg kan bringe dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke disse mennene noe ondt, for de har kommet inn under mitt tak.
9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.
10Men mennene strakte ut hendene sine, dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
11De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.
18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.
28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bli i Soar, og han bodde i en hule, han og hans to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: Vår far er gammel, og her er ingen menn i landet som kan gifte seg med oss slik alle gjør.
21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
23Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendeler og dro bort, for han bodde i Sodoma.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35Så ga de også faren vin å drikke den natten, og den yngste lå med ham, og han merket ikke da hun la seg eller da hun sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide med sin far.
7og han reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de ugudeliges utsvevende liv,
9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
32Husk Lots kone.
25Da han viste dem inngangen, slo de byen med sverdet; men den mannen og hele hans slekt lot de gå.
22Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
23Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; jeg skal føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem det som synes riktig for dere, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen.'
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen med seg sin medhustru og førte henne ut til dem. De krenket henne og behandlet henne ille hele natten til morgenen, og da morgenen gryte, lot de henne gå.
16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.
22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
16Han tok med seg alt godset tilbake, og også Lot, sin slektning, og hans eiendeler, samt kvinnene og folket.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.