1 Mosebok 19:26

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 19:17 : 17 Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.
  • Ordsp 14:14 : 14 Et frafallent hjerte mettes av sine egne veier, mens en god mann vender seg bort fra ham.
  • Hebr 10:38 : 38 Den rettferdige skal leve av tro, men hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.
  • Luk 17:31-32 : 31 Den dagen, den som er på taket med eiendelene sine i huset, la ham ikke gå ned for å hente dem. Det samme gjelder den som er på åkeren; la ham ikke vende tilbake. 32 Husk Lots kone.
  • 4 Mos 16:38 : 38 Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    11De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.

    12Mennene sa til Lot: Har du noen andre her—svigersønner, sønner, døtre eller noen annen som hører deg til i byen—få dem ut herfra.

    13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.

    14Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.

    15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.

    16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.

    18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!

    19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.

  • 76%

    21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.

    22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.

    23Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.

    24Da lot Herren det regne svovel og ild fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

    25Han ødela disse byene og hele slettens område, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

  • 76%

    27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,

    28og han så utover Sodoma og Gomorra og hele landet i sletten og så at røyken steg opp fra landet lik røyken fra en ovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.

    30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bli i Soar, og han bodde i en hule, han og hans to døtre.

  • 32Husk Lots kone.

  • 29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 6og han gjorde Sodoma og Gomorras byer til aske, fordømte dem til ødeleggelse, og gjorde dem til et eksempel for dem som i fremtiden vil leve ugudelig,

  • 71%

    22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

    23Abraham nærmet seg og sa: Vil du da ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?

  • 23at hele dette landet er sviesett, dekket av svovel og salt, uten at det kan såes eller gi avlinger, og ingen grønne vekster kan gro der, som i Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.

  • 16Da reiste mennene seg og så mot Sodoma; Abraham fulgte med dem for å følge dem på vei.

  • 6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,

  • 10Og Siddimdalen var full av bitumegraver, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, og de som overlevde, flyktet til fjellene.

  • 20Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

  • 10Lot løftet blikket og så hele sletten ved Jordan, at den var rik på vann overalt. Før Herren ødela Sodoma og Gomorra, var den som Herrens hage, som Egypts land, helt til Soar.

  • 1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg, gikk dem imøte og bøyde ansiktet mot jorden.

  • 67%

    12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og slo teltene sine nær Sodoma.

    13Mennene i Sodoma var onde og syndet mye mot Herren.

  • 9Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.

  • 7Slik er det også med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som på samme måte overga seg til umoral og unaturlige lyster. De er et eksempel i det de lider straffen av evig ild.

  • 36Slik ble begge Lots døtre gravide med sin far.

  • 26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.

  • 4Før de hadde lagt seg, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter huset.

  • 9Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast ved din rettskaffenhet? Forbann Gud, og dø!

  • 19Hvorfor sa du: Hun er min søster? så jeg tok henne til kone. Nå er hun her, ta henne og gå!