1 Mosebok 17:3

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:17 : 17 Abraham falt ned med ansiktet mot jorden og lo; han sa i sitt hjerte: Skal jeg bli far i en alder av hundre år, og skal Sara, som er nittini år, føde?
  • 2 Mos 3:6 : 6 Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
  • 3 Mos 9:23-24 : 23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket. 24 En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn.
  • 4 Mos 16:22 : 22 Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
  • 4 Mos 16:45 : 45 "Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.
  • Jos 5:14 : 14 Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
  • Dom 13:20 : 20 Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
  • 1 Kong 18:39 : 39 Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
  • Esek 1:28 : 28 Som fargen på regnbuen når den er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til den strålende omgivelsen rundt. Dette var synet av Herrens herlighets liknelse; og jeg så det, og jeg falt på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.
  • Esek 3:23 : 23 Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven; og jeg falt ned på mitt ansikt.
  • Esek 9:8 : 8 Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?
  • Dan 8:17-18 : 17 Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid." 18 Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
  • Dan 10:9 : 9 Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Og Abram var nittini år gammel da Herren viste seg for ham og sa: Jeg er Gud Den Allmektige. Lev for meg og vær helhjertet.

    2Jeg vil inngå en pakt med deg og gi deg en veldig stor etterkommerflokk.

  • 78%

    4Jeg inngår min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.

    5Du skal ikke lenger hete Abram, men navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.

    6Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, gi deg mange etterkommere, og konger skal stamme fra deg.

    7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din etterkommer for evig, for å være deres Gud.

  • 76%

    21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.

    22Da Gud var ferdig med å snakke med Abraham, forlot han ham.

  • 75%

    1Herren åpenbarte seg for ham ved treet i Mamre, og han satt i teltdøren sin i den varme delen av dagen.

    2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.

    3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 74%

    17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?

    18For Abraham skal virkelig bli til et stort og sterkt folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.

  • 74%

    17Abraham falt ned med ansiktet mot jorden og lo; han sa i sitt hjerte: Skal jeg bli far i en alder av hundre år, og skal Sara, som er nittini år, føde?

    18Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve i din nærhet!

    19Gud svarte: Nei, din kone Sara skal føde en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.

  • 1Etter at dette hadde skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Vær ikke redd, Abram, jeg er ditt skjold og din store belønning.

  • 27Abraham svarte: Nå har jeg våget å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.

  • 7Da viste Herren seg for Abram og sa: Jeg vil gi landet ditt etterkommere. Da bygde han et alter der for Herren som hadde vist seg for ham.

  • 1Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

  • 12Ved solnedgang falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og stort mørke kom over ham.

  • 9Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din etterkommer gjennom tidene.

  • 33Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

  • 27Abraham stod tidlig opp om morgenen, gikk til stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt,

  • 1Og Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.

  • 12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.

  • 71%

    17'Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.'

    18Abram flyttet teltet, bosatte seg ved Mamres eikelund i Hebron, og bygde et alter der for Herren.

  • 22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

  • 19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, himmelens og jordens skaper.

  • 13Gud gikk bort fra ham der han snakket med ham.

  • 3Bli som utlending i dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg. Jeg vil gi deg og din slekt alle disse landene og holde den eden jeg sverget til Abraham, din far.

  • 6Han fortsatte: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 15Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.

  • 2Han svarte: Brødre og fedre, lytt! Gud i sin herlighet viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan.

  • 7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for folket i landet, for Hets sønner.

  • 13Herren sto øverst på stigen og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og dine etterkommere.

  • 24Abraham sa: Jeg skal sverge.

  • 15Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen: