1 Mosebok 21:24
Abraham sa: Jeg skal sverge.
Abraham sa: Jeg skal sverge.
Abraham sa: Jeg vil sverge.
Abraham sa: Jeg sverger.
Abraham svarte: «Jeg sverger.»
Abraham svarte: 'Jeg sverger.'
Abraham sa: Jeg skal sverge.
Og Abraham sa, Jeg vil sverge.
Abraham sa: Jeg vil love det.
Og Abraham sa: Jeg lover.
Og Abraham sa: 'Jeg skal sverge.'
Og Abraham sa: Jeg lover.
Abraham svarte: "Jeg vil sverge."
Abraham said, 'I swear it.'
Abraham sa: Jeg sverger.
And Abraham said, I will swear.
Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
And Abraham said, I will swear.
And Abraham said, I will swear.
Abraham sa: "Jeg vil sverge."
Og Abraham sa: «Jeg sverger.»
Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
Og Abraham sa: Jeg vil gi deg min ed.
Then sayde Abraham: I wyll swere.
Then sayde Abraham: I wyll sweare.
Then Abraham said, I will sweare.
And Abraham saide, I will sweare.
And Abraham said, I will swear.
Abraham said, "I will swear."
And Abraham saith, `I -- I do swear.'
And Abraham said, I will swear.
And Abraham said, I will swear.
And Abraham said, I will give you my oath.
Abraham said, "I will swear."
Abraham said,“I swear to do this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den tiden snakket Abimelek og Pikol, hans hærfører, med Abraham, og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23Så sverg nå for meg ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, min sønn eller min sønnesønn. Vis den samme godheten mot meg og det landet du har bodd som fremmed, som jeg har vist mot deg.
16Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?»
6Abraham svarte ham: «Pass deg for å føre min sønn tilbake dit.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt slektsland, og som talte til meg og lovet meg og sa: Dette landet vil jeg gi til din etterkommere, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, vil du være fri fra denne eden. Men du skal ikke føre min sønn tilbake dit.»
9Da la tjeneren hånden sin under Abrahams, sin herres, hofte og sverget til ham på denne saken.
1Abraham var gammel, gått opp i alder; og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
2Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Vær så snill, legg hånden under hoften min.
3Så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
34Og han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
13For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
14"Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere mange."
25Abraham klaget til Abimelek over en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
27Da tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de inngikk en pakt.
73eden som han sverget vår far Abraham at han ville gi oss.
37Og min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
53Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fedres Gud, skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
10Og Abimelek spurte Abraham: 'Hva tenkte du på siden du gjorde dette?'
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: Her er det ingen gudsfrykt, og de vil slå meg i hjel på grunn av min kone.'
29Abimelek spurte Abraham: Hva betyr disse syv lam som du har satt til side?
30Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
31Derfor kalte han stedet Beersheba, for der hadde de begge sverget en ed.
41Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
22Men Abram sa til kongen av Sodoma: Jeg har løftet min hånd til Herren, Den høyeste Gud, himmelens og jordens skaper,
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.
3Bli som utlending i dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg. Jeg vil gi deg og din slekt alle disse landene og holde den eden jeg sverget til Abraham, din far.
9pakten han sluttet med Abraham, sin ed til Isak.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
16pakten han inngikk med Abraham, han ed til Isak.
4Jeg inngår min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.
14Da svarte Efron Abraham og sa til ham:
1Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
18Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve i din nærhet!
19Gud svarte: Nei, din kone Sara skal føde en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.
12Og han sa: «Herre, min herres Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
31Da sa han: Sverg det for meg. Han sverget for ham, og Israel bøyde seg over stolen i sengen.
28De sa: Vi ser tydelig at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss sverge en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg,
12Nå ber jeg dere, sverg ved Herren, siden jeg har vist nåde mot dere, at dere også vil vise nåde mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
19For jeg har utvalgt ham, så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, ved å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.
23Kong Salomo sverget ved Herren: Måtte Gud straffe meg både nå og i framtiden hvis Adonja ikke har talt dette mot sitt eget liv.
9Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din etterkommer gjennom tidene.