Hebreerbrevet 6:13
For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, since He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, because He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For{G1063} when{G1861} God{G2316} made promise{G1861} to Abraham,{G11} since{G1893} he could{G2192} swear{G3660} by{G2596} none{G3762} greater,{G3173} he sware{G3660} by{G2596} himself,{G1438}
For{G1063} when God{G2316} made promise{G1861}{(G5666)} to Abraham{G11}, because{G1893} he could{G2192}{(G5707)} swear{G3660}{(G5658)} by{G2596} no{G3762} greater{G3187}, he sware{G3660}{(G5656)} by{G2596} himself{G1438},
For when god made promes to Abraham because he had no greater thinge to sweare by he sware by him silf
For whan God made promes to Abraham, because he had none greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made the promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by hym selfe,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
For to Abraham God, having made promise, seeing He was able to swear by no greater, did swear by Himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made his oath to Abraham, because there was no greater oath, he made it by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
Now when God made his promise to Abraham, since he could swear by no one greater, he swore by himself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 "Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere mange."
15 Og slik, etter at han hadde ventet med tålmodighet, fikk han løftet.
16 For mennesker sverger ved en som er større, og eden bekrefter alt og gjør slutt på all strid.
17 Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,
18 slik at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, når vi flykter til å holde fast ved det håpet som er stillet oss i utsikt.
16 Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
73 eden som han sverget vår far Abraham at han ville gi oss.
16 pakten han inngikk med Abraham, han ed til Isak.
17 Han stadfestet den som en forskrift for Jakob, evig pakt for Israel.
9 pakten han sluttet med Abraham, sin ed til Isak.
23 Så sverg nå for meg ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, min sønn eller min sønnesønn. Vis den samme godheten mot meg og det landet du har bodd som fremmed, som jeg har vist mot deg.
24 Abraham sa: Jeg skal sverge.
17 I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 om hvem det var sagt: I Isak skal din slekt nevnes.
15 Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Et testament som er gjort gyldig, gjør ingen til intet, eller legger noe til.
16 Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt; det sies ikke: og til ættene, som om mange, men som én: og til din ætt, som er Kristus.
17 Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
18 For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
6 Men han som ikke nedstammer fra dem, tok tiende av Abraham og velsignet han som hadde løftene.
12 så dere ikke blir sløve, men følger dem som ved tro og tålmodighet arvet løftene.
20 Dette skjedde ikke uten en ed,
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 I tro bosatte han seg i det lovede land som i et fremmedland, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til den samme løfte.
13 Slik kan han oppreise deg som sitt folk i dag, og være din Gud, slik han har lovet deg, og sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
11 I tro mottok også Sara kraft til å unnfange, og hun fødte barn på tross av sin alderdom fordi hun anså Ham trofast, Han som hadde lovet det.
3 Bli som utlending i dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg. Jeg vil gi deg og din slekt alle disse landene og holde den eden jeg sverget til Abraham, din far.
9 Da la tjeneren hånden sin under Abrahams, sin herres, hofte og sverget til ham på denne saken.
6 Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
9 Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din etterkommer gjennom tidene.
13 For det var ikke gjennom loven at løftet til Abraham og hans ætt ble gitt, om at han skulle arve verden, men gjennom troens rettferdighet.
20 Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21 fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
17 Men etter som tiden nærmet seg for oppfyllelsen av løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble mange i Egypt,
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak, og Israel, som du tilsvor ved deg selv og lovte: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi din slekt, og de skal eie det evig.'"
5 fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, bud, forskrifter og lover.
3 Så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
2 Jeg vil inngå en pakt med deg og gi deg en veldig stor etterkommerflokk.
53 Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fedres Gud, skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
19 Gud svarte: Nei, din kone Sara skal føde en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.
6 Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
13 Du skal ære Herren din Gud og tjene ham, og sverge ved hans navn.
9 For dette er løftets ord: «Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
18 For Abraham skal virkelig bli til et stort og sterkt folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
6 og sverget ved ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er i den, og havet og alt som er i det, at tiden er ute;
5 Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
9 Så de som holder fast på troen, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
4 Jeg opprettet også min pakt med dem, om å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som utlendinger.
16 Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.